Globaliseringsprofessor: «Verden går en uorden tid»

«Tenk på økonomien som en liten dam.»

David Autor, professor ved MIT University, snakker raskt og intenst om forskningen han har viet mye av tiden sin til det siste tiåret. Han er en av verdens ledende eksperter på arbeidsmarkedet og hvordan det påvirkes av handel og ny teknologi.

Poenget han er i ferd med å komme med er at økonomer lenge har tenkt dårlig om globalisering.

– Klassiske teorier sier at denne typen sjokk er forbigående, som å kaste en stor stein i en dam. Det blir sprut og bølger, men snart er det ikke lenger synlig. Økonomien og arbeidsmarkedet er skjebnebestemt til å tilpasse seg og finne tilbake til likevekt. Men det vi ser etter «kinesisk sjokk» er at overflaten av dammen var frosset til. Steinen har etterlatt et varig hull i økonomien.

Dette er Kina gjenoppretting. Fra et fattig og teknologisk underutviklet land til verdens viktigste industrinasjon og økonomiske supermakt

Den turen var en rask rekord og gjorde et stort inntrykk på resten av verden. Først i form av arbeidsledighet og sosiale problemer, men de siste årene har fremgangen i landet skapt nye gnisninger. De geopolitiske spenningene mellom Vesten og Kina dreier seg om ting som kontroll over nye 5G-nettverk og tilgjengeligheten av strategiske råvarer.

Den amerikanske økonomien ble spesielt betydelig påvirket av det faktum at Kina var i stand til å sette i gang rask industriell vekst på 1990-tallet og deretter ble innlemmet i Verdens handelsorganisasjon i 2001. Nasjonalt sett var det absolutt en stor gevinst. Faktisk kaller David Autor fremveksten av Kina en global triumf for menneskeheten, ettersom mange millioner mennesker ikke bare i Kina har blitt løftet ut av fattigdom.

Men noen steder, lokalt, var det en ulykke.

– Hvis en million arbeidsplasser går tapt i et land med 140 millioner arbeidsplasser, er det ingen stor sak i det hele tatt. Men det var en stor sak i mange selskaper. Arbeidsgivere som har fungert som ankere i samfunnet er eliminert. Virksomhetene ble ikke bare redusert, de forsvant og selskapet ble tappet økonomisk.

Staden Hickory i North Carolina er et eksempel. Så sent som på 1990-tallet strømmet industriarbeidere hit for å finne arbeid hos de gamle møbelprodusentene i byen. Arbeidsledigheten var under 2 %. Men billige senger og stoler var akkurat den typen vare den kinesiske eksportindustrien kunne konkurrere med, og mange av Hickorys selskaper bukket snart under.

I 2010 oversteg arbeidsledigheten 15 %. Den siste forskningen viser at effekten av det kinesiske sjokket fortsatt er synlig i dag, sier David Autor.

– Det vi også har sett på disse områdene er mange tegn på sosial motgang: Nedgang i antall fødte barn, flere enslige foreldre, større fattigdom og dødelighet av avhengighet eller selvmord.

Det er sterke bevis på at det kinesiske sjokket har ført til større politisk polarisering på de stedene som har følt det.

Europa har også blitt rammet, men i en annen grad. Nederland, Belgia og Irland fikk et klart sjokk i Kina. Sverige flyktet lettere, mens Tyskland ikke ble rammet i det hele tatt.

Effektene var også politiske.

– Det er sterke bevis på at Kinasjokket har ført til større politisk polarisering på de stedene som har følt det. Men – og jeg tror det er viktig – forskning viser at flere sjokk den vestlige verden har opplevd den siste tiden har hatt samme effekt. Finanskrisen, økningen i automatisering, større gap i arbeidsmarkedet har fungert som katalysatorer for politiske spenninger. Over hele den vestlige verden har arbeidere uten universitetsutdanning følt at horisonten deres har krympet.

Da Kina ble tatt opp i det vakre rommet verdensøkonomien og handelsforbindelsene hadde normalisert, ble det antatt at landet ville demokratisere. «Handel med Kina vil fremme frihet», sa president George W. Bush mens han overtalte kongressen.

– Men dette skjedde ikke, og resultatet er svært truende for den vestlige verden. Vi har en sterk økonomisk avhengighet av Kina i en lang rekke sektorer, og det er ikke lenger sant at våre interesser overlapper hverandre. Det er også en følelse av at de gamle sanksjonene ikke kan brukes mot Kina. Derfor tror jeg vi går en rotete tid i møte.

David Autor kaller det en ny fase av en stor kamp om makten.

– Noen sier det vil bli dyrt for USA og Europa å komme i kontakt med Kina. Men jeg tror ikke det er noe reelt alternativ. Vi kan ikke ignorere alle problemene: menneskerettighetsbrudd, militære overgrep, patenttyveri, statlig innblanding i industrien og så videre.

Innenfor EU er ett av svarene i denne mer fiendtlige geoøkonomiske situasjonen noe som kalles «strategisk autonomi». En idé som har som mål å garantere tilgang på viktige råvarer og produkter, gjerne uavhengig av Kina.

– Det kinesiske sjokket gjaldt bransjer som ikke var godt betalt eller hadde betydning for sikkerhetspolitikken. Spørsmålet gjelder nå de strategiske sektorene: telekommunikasjon, mikrobrikker, ny energiteknologi, infrastruktur, kunstig intelligens.

Samtidig advares mot tanken om at det vil føre til mange nye arbeidsplasser i Europa og USA dersom land kan kvitte seg med mer av Kina.

– Jeg er for eksempel glad for at Apple er i USA. Det gir mange fordeler for USA som land og økonomi, men du må huske at det ikke er en stor arbeidsgiver. Temaer bør handle om sikkerhetspolitikk eller andre strategiske faktorer.

– Det jeg tror vi vil se fra Joe Biden er en større interesse for multilaterale løsninger. Hvis USA og Europa går sammen og gjør livet vanskeligere for Kina, så kan det ha effekt. Hvis Kina klarer å sette USA og Europa opp mot hverandre, så vil de vinne, sier David Autor.

For å vite mer:

WTA stanser tennisturneringer i Kina

Baylan om økende kinesisk eierskap: Vi må ikke være naive

Så ble et statseid kinesisk selskap større takket være svensk vindenergi