Globale skoger lagrer for tiden langt mindre karbon enn de potensielt kan lagre, ifølge en ny studie. Skogbevaring og restaurering, samt bærekraftig skogbruk, er sentrale aspekter som kan bidra til å nå globale klima- og miljømål.
jeg studerer som er publisert i bladet Naturen har samlet flere modeller og metoder for å ta opp karbondioksid i verdens skoger. Over to hundre forskere bidro til studien, som konkluderte med at skog har et stort potensial for å lagre karbon og derfor representerer en viktig faktor for å takle klimakrisen. I dag lagrer skoger 328 gigatonn (milliarder tonn) karbon mindre enn deres kapasitet. Men studien konkluderer også med at hvis fossile utslipp fortsetter å øke, truer økosystemenes evne til å fange og lagre karbon.
Etterspørselen etter trevirke og andre skogprodukter innebærer begrensninger i potensialet for skogbevaring og restaurering. Etterspørselen øker etter hvert som flere aktører erstatter fossilbaserte produkter med mer klimavennlige alternativer. Dette står derfor i motsetning til forskningsfunn som nå viser at å redusere skogbruket gir store gevinster for klimaet.
Sverige har store skogarealer og forholdet er ekstremt relevant for svensk skogbruk. I en intervju med SVT Forsker Stig-Olof Holm fra Umeå universitet sier avskogingen har økt de siste årene. Skognæringen hevder at en nyplantet og voksende skog binder karbondioksid og kan derfor anses som karbonnøytral. Holm påpeker derimot at det tar opptil hundre år for skogen å fange karbon, og den tiden har vi ikke om vi vil vedta Parisavtalen.
Vi har et stort potensial for å øke karbonlagringen i Sverige ved å redusere avskoging av blandet, hovedsakelig eldre, mer mangfoldig skog, sier Stig-Olof Holm SVT.
Den nye studien publisert i Nature fremhever viktigheten av effektiv bevaring og bruk av skog for å redusere utslipp og fange opp karbondioksidutslipp fra atmosfæren. Dette må gjøres i samråd med lokalsamfunn, særlig urfolk. Deres beslutninger må respekteres og deres rettigheter og trivsel må prioriteres, understreker studien.
Les hele studien Her.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»