– Målet må være å kunne gi omsorg nærmere pasientene, men det er gledelig at vi nå har en avtale med godt innhold som også kan bidra til å øke kompetansen i Sverige, sier Risten Utsi.
Siden 2015 kan region Jämtland-Härjedalen henvise pasienter til Sanks, nasjonal samisk kompetansetjeneste – psykisk helsevern og avhengighet.
Samarbeidet utvides nå gjennom en bredere avtale som dekker områdene i Nord-Sverige med høyest andel samiske pasienter – Dalarna, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten.
– Det er ikke nytt for Norrbotten å samarbeide med Sanks, men frem til nå ble det gjort på et mer uformelt nivå hvor vi måtte ringe dem for å høre om pasienter kunne komme til Norge. Det føles godt med en avtale som nå regulerer omsorgen, sier Risten Utsi, som aktivt har drevet saken gjennom det samiske helsekunnskapsnettverket som finnes i de berørte områdene.
Sanks sin avtale dekker psykisk helse og avhengighetsomsorg samt kompetanseoppsøkende innsats, slik som ST-leger kan legge deler av opplæringen sin ved Sanks. Omsorgsenheten har base i Karasjok i Nord-Norge og har også virksomhet i flere avdelinger over hele Norge.
– Vi trenger å styrke kompetansen som finnes innen Sanks også i Sverige og et mer regulert samarbeid med Sanks gir gode muligheter for å komme videre i dette arbeidet.
– Slik situasjonen er, kan vi ikke gi språklig og kulturelt hensiktsmessig omsorg til samiske pasienter og trenger derfor Sanks som ressurs, selv om dette er forbundet med langdistanseproblematikk. Legevakt og digitale løsninger kan fungere, men det er kun i Karasjok man tar imot innlagte pasienter og det er vanskelig å komme seg dit fra Sverige, sier Risten Utsi og legger til at Sanks heller ikke kan ta imot akuttpasienter.
Hun understreker forpliktelsene som følger med at Sverige anerkjenner samene som urfolk og etterlyser derfor en tilpasning av helsevesenet med hensyn til samisk språk og kultur.
– Barnekonvensjonen gir også samiske barn rett til språk og kultur på en måte som helsetjenestene må ta hensyn til. Og i fylket har regionen Norrbotten vedtatt en strategi for samisk helse utviklet av Kunnskapsnettverket for samisk helse med samme forpliktelser, forklarer Risten Utsi.
Hvilken forskjell kan muligheten for språklig og kulturelt hensiktsmessig omsorg utgjøre?
– Fra undersøkelser og forskning vet vi at enkelte grupper i det samiske miljøet har mindre tillit til omsorg og venter lenger på omsorg. Hvis vi kunne møte pasientene som snakker samisk og forstår kulturen, ville det vært en stor forbedring.
– Jeg møter mange samiske pasienter som blir lei av å måtte forklare sin bakgrunn og problemer så ofte for nye mennesker som ikke er kjent med samisk språk, historie og kultur.
Risten Utsi hadde imidlertid ønsket en jevnere henvisningsflyt til Sanks for Norrbottensområdet.
– I Norrbotten kreves det utredninger både i primærhelsetjenesten og psykiatrien. Risikoen er at dette hever terskelen for å søke omsorg. Vi vet at mange samer har lav tillit til omsorg og søker omsorg i mindre grad enn resten av befolkningen. Jeg synes det er en bedre modell med regionene som omfattes av avtalen med Sanks, som gir primærhelsetjenesten mulighet til å henvise direkte til Norge.
Fra helsestasjonen i Jokkmokk – en kommune med 4800 innbyggere og nesten 100 km fra nærmeste sykehus, Gällivare – koordinerer Risten Utsi mye av arbeidet i Norrbotten for å styrke omsorgen for samiske pasienter.
Hun er en av to fylkeskoordinatorer for kunnskapsnettverket som er opprettet, og jobber med utdanningstiltak og for å få regionen til å gjennomføre den samiske helsestrategien som ble vedtatt i fjor.
Jokkmokk Helsehus har en spesiell tilleggsengasjement som ressursenhet for samisk helse i Norrbotten, hvor man også har begynt å ta imot samiske pasienter fra resten av Norrbotten som krever språk- og språkvennlig primæromsorg Kultur.
– Det er virkelig positivt at vi kan gi denne muligheten – selv om vi klarer å realisere vår begrensning som et lite helsesenter som langt fra kan dekke alle omsorgsbehovene til den samiske befolkningen.
– Men vi prøver det som et pilotprosjekt finansiert gjennom Kunnskapsnettverket og Sosialdepartementet, hvor vi fikk midler til å ansette kurator og fylkeskoordinator Inga Kuoljok på deltid som helseveileder samisk. Dessuten er vi to leger, jeg og Dr ST Eleonor Blind, som snakker nordsamisk.
Risten Utsi beskriver arbeidet med å implementere Norrbottenregionens samiske helsestrategi som «det går litt opp og ned» avhengig av hvordan organisasjonen ser ut i regionen. Norrbottensregionens arbeid med ny organisering, knyttet til betydelige besparelser, har med dagens pandemi påvirket arbeidet.
– Utfordringen, som med alle strategier, er å få til ulike aktiviteter for ikke å stoppe ved fine ord på papiret. Men vi prøver å sikre at strategien integreres i eksisterende planer og veiledende dokumenter for ulike områder – for eksempel at arbeidet med å forebygge selvmord også dekker det samiske perspektivet.
Les også:
Samisk helse Kunnskapssenter får 1,5 millioner
Økt forekomst av selvmord blant samiske mannlige reindriftsutøvere
Avtale med fire regioner
Sanks holder til i Karasjok, Nord-Norge, og har også tre avdelinger i Norge. Den nye avtalen mellom Sanks og fire regioner (Dalarna, Jämtland-Härjedalen, Västerbotten og Norrbotten) er en treårig avtale som starter 1. november i år. Han forstår:
- Poliklinisk og døgnbehandling for personer med psykiske lidelser eller avhengighetsproblematikk som trenger sansk språk og en kulturelt hensiktsmessig tilnærming til samiske pasienter.
- Konsultasjon og veiledning av regionale omsorgspersoner i primæromsorg og psykiatri.
- Løpende opplæring av pleiepersonell ansatt i regionene.
- Auskultasjon og striping, hvor leger og psykologer under utdanning kan gjennomføre deler av sin opplæring i Sanks.
Mangelen på statistikk over etnisitet gjør det vanskelig å anslå antallet samer i Sverige, men en sammenstilling fra Norrbottenregionen anslår antallet til mellom 20 000 og 40 000. innbyggere i Nord-Sverige, men at selvmordsplaner er omtrent dobbelt så vanlig blant samer. reindrift. En høyere andel i gruppen unge samiske reindriftsutøvere anses også å ha høyt skadelig alkoholforbruk.
Lakartidningen 1-3 / 2022
Lakartidningen.se
(oppdatering 2022-01-13)
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»