West Tisbury Trees har nå sin egen rådgivende gruppe, dannet av det utvalgte rådet for å kartlegge eksisterende gatetrær i det historiske sentrum og planlegge fremtidige beplantninger.
«De fleste av trærne … i det historiske distriktet er omtrent 60 år gamle,» sa Polly Hill Arboretum-superintendent Tim Boland, som leder den nye trerådgivningskomiteen. «Levetiden til gatetrær i Nord-Amerika er generelt mindre enn 15 år.»
Komiteen vil begynne sitt arbeid med en undersøkelse av rundt 300 gatetrær i det 230 mål store distriktet, som Boland definerte som vokser rundt 12 fot fra veien. Polly Hill ansatte og studenter vil bruke Geographic Information System (GIS) teknologi for å lage et digitalt kart som inkluderer ikke bare plasseringen av trær, men også størrelsen, tilstanden og estimert levetid for alle, sa han.
Komiteen vil kartlegge et 230 mål stort distrikt med omtrent 300 trær. — Ray Ewing
Komiteen vil også samarbeide med byens trevokter, Jeremiah Brown, sa Boland, og trekke på ekspertisen til lokale arborister fra Bartlett Tree Experts, som overvåker treskadedyr og sykdommer på øya. Den neste oppgaven vil være å planlegge hvordan byen kan opprettholde og diversifisere sin naturlige baldakin med nyplanting ettersom nåværende trær går ned, sa Boland.
«Hvis du ikke har små trær som skal komme [when older ones fail]du er virkelig fanget i et varmt, treløst miljø,” sa han.
Byen trenger trær som tåler klimaendringer, og det bør være minst 10 forskjellige varianter plantet for å redusere risikoen for artsutslettende patogener som hollandsk almesyke, Ms. Boland. Opprinnelig oppdaget i Kina før den ble navngitt i Nederland, har sykdommen utslettet de majestetiske amerikanske almetrærne som en gang prydet sentrum, sa Boland, som viser et vintagebilde av landhandelen i Alley med verandaen i skyggen av to høye, lenge visne almetrær.
Mange av de rammede almene er erstattet med norgelønn, som raskt blir invasive, sa Boland til Gazette onsdag ettermiddag under en omvisning i trærne utenfor bybiblioteket.
«West Tisburys trekrone er sannsynligvis minst 50% lønn,» sa han. «De er vakre, og vi vil ikke kutte dem alle,» la han til. «Vi vil at de skal bli gamle, og når de drar vil vi plante nye trær.»
Som et eksempel på en visnende lønn nevnte Mr. Boland en full av hulrom som står farlig nær bibliotekets parkeringsplass.
«Dette treet kommer til å knekke, og det blir ikke bra.»
For å sikre byens sunneste baldakin i årene som kommer, sa Boland at ingen tresort skulle utgjøre mer enn 10 % av totalen. Sykdomsresistente amerikanske almer er nå tilgjengelig, sa han, og byen bør også plante flere innfødte trær.
«Det er vår kjære gamle beetlebung,» sa han og pekte kjærlig på et tre plantet på bibliotekets parkeringsplass.
Med grener kan billen klare seg med litt beskjæring, men den ser ellers sunn ut, sa Boland.
Tulipantreet var en del av redesignet av West Tisbury Library-parkeringsplassen. — Ray Ewing
Bibliotekstedet, som gjenåpnet for publikum i 2014 etter en total overhaling, har vært noe av en inkubator for konseptet trerådgivning.
«Ideen startet her,» sa Boland, som hjalp til med å velge trær til eiendommen.
En rekke sukkerlønner står nå der uregjerlige norgeslønner hadde hopet seg opp mellom bibliotekets parkeringsplass og Field Gallery plenen, sa han. I nærheten når en velskapt amerikansk tulipanpoppel lemmene mot himmelen, mens en Polly Hill-stewartia gir vinterinteresse med sin fargerike, avskallede bark.
Innfødte eiketrær, så lenge de blir tatt godt vare på, kan også være en del av byens fremtidige baldakin, sa Boland.
Når han ser fremover, sa han at flere høyere trær kan plantes hvis byen bestemmer seg for å begrave de elektriske ledningene som for tiden bæres på stolper.
Arbeidet med den første undersøkelsen av West Tisbury-trær vil begynne for alvor når været blir varmere og bladene kommer ut, sa Boland.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»