Gemini nyheter
[By Nancy Bazilchuk]
Først var det et enkelt spørsmål: hva har egentlig oljeforurensning gjort med gråselene utenfor kysten av Norge?
Det var på begynnelsen av 1980-tallet, og en ung norsk økotoksokolog, Bjørn Munroe Jenssen, ble bedt av Conoco Philips om å finne svaret. Oljeselskapet begynte akkurat å lete etter olje i et område i Nordsjøen kalt Haltenbanken, utenfor kysten av Midt-Norge. Jenssen og kollegene hans visste at oljesøl kunne forurense selpels, spesielt selbabyer.
«Og faktisk har mer enn 50 % av dem blitt forurenset av disse små kulene med tjære. Når de legger seg og hviler, er pelsen deres forurenset. Men vi tror ikke det har noen signifikante effekter fordi dette er ekstern forurensning, sa Jenssen.
Men Jenssen og kollegene lurte på om det var andre forurensninger som kom inn i dyrenes kropper. Så de tok blodprøver. Og det de fant sjokkerte dem.
Den forgiftede boken
Mennesker har laget og brukt kjemikalier i årtusener, men produksjonen deres eksploderte på 1900-tallet. Spesielt ett kjemikalie, DDT, ble oppdaget å være et kraftig insektmiddel av en sveitsisk kjemiker, Paul Herman Müller, i 1939. Bruken under andre verdenskrig reddet mange liv ved å drepe insekter som bar malaria og tyfus. Muller vant Nobelprisen i 1948 for sin oppdagelse.
Men etter hvert som bruken av disse og andre kjemikalier økte, begynte biologer å se at de kunne få uventede og potensielt livsendrende konsekvenser.
I september 1962 publiserte en amerikansk marinbiolog og forfatter, Rachel, en bok som dokumenterte hvor skadelige plantevernmidler var for miljøet. Hun kalte den privat «giftboken». Dette arbeidet ville bidra til å skape miljøbevegelsen over hele den vestlige verden. Det het Stille vår.
Til tross for Carsons arbeid, fortsatte bruken av kjemikalier å vokse. De ble brukt til alt fra å kontrollere insekter og ugress til å lage brannbestandige materialer. DDT er forbudt, men mange andre kjemikalier er mye brukt.
blod og fett
Blod- og vevsprøvene utført av Jenssen og hans kolleger inneholdt en alfabetisk suppe av stoffer.
«Vi begynte å lete etter andre forurensninger som PCB, polyklorerte bifenoler og plantevernmidler, som den gamle DDT, som ble mye brukt, og de var regulert i Norge på den tiden, men ikke globalt.», erklærte han. «Og vi fant faktisk ganske høye konsentrasjoner av disse forbindelsene i sel …. i blodet eller i fettet deres, undersøkte vi. Vi fant til og med nivåer i hjernen til disse små nyfødte valpene.
Så var det bare et spørsmål om kjemikaliene påvirket de forurensede dyrene. Svaret viste seg å være: Ja.
«Vi fant at det var assosiasjoner mellom blodnivåer av forurensninger og nivåer av skjoldbruskhormoner, som er svært viktige hormoner for vekst, termisk regulering, energiproduksjon, etc.,» sa Jessen. «Så vi trodde det kunne være en veldig viktig effekt som kunne påvirke overlevelsen eller helsen til valpene.»
ri på vinden
Jenssen fant ikke bare disse kjemikaliene i babysel. Da han senere gjennomførte dyreforsøk i norsk Arktis, fant han også et bredt spekter av kjemikalier der – fra isbjørnmelk til grønlandshaiblod.
Men kom alle disse kjemikaliene fra? De ble ikke generert i Arktis, for det er nesten ingen industriell aktivitet der.
Det forskerne etter hvert har innsett er at mange av disse forurensningene kan ri med vinden eller vandre i havstrømmer. Hvis de blir veltet eller på annen måte slippes ut, kan noen fordampe og blåses inn i atmosfæren, hvor de rir på den rådende nordavinden. De kan kondensere på reisen og sette seg tilbake til bakken, bare for å bli fordampet når det blir varmt nok.
Og når de først kommer til Arktis, har de en tendens til å bli der, fanget i snøen eller, som vi nå vet, innesluttet i spekket eller fettet til dyrene som lever der. Og som Jenssen og andre forskere har oppdaget, har de betydelige effekter på hormonene til infiserte dyr.
Urbefolkning og helseproblemer
Jon Øyvind Odland er gynekolog og global helseforsker ved NTNU og UiT – Norges arktiske universitet. Ettersom Bjørn Munroe Jenssen dokumenterte hva slags kjemikalier som akkumuleres i dyr, spesielt i Arktis, trodde Odland at han ville se nærmere på hva som skjedde med urbefolkningen i det fjerne nord.
Innfødte som bor i det fjerne nord som følger et tradisjonelt kosthold spiser vanligvis mat som inneholder mye fett. Og mange av disse stoffene konsentrerer seg i fett.
Så da Odland studerte urbefolkningen i Chukotka i Øst-Russland, fant han at de også hadde høye nivåer av forurensninger i blodet. Dessuten fant de en klar sammenheng mellom disse høye nivåene av forurensninger og effektiviteten til barnevaksiner.
Dette ga en vanskelig utfordring: tradisjonelle dietter er på mange måter mye sunnere for folk som bor i disse nordligste regionene. Hvis innfødte adopterer et mer vestlig kosthold, kan de utvikle andre helseproblemer, som diabetes type II og hjertesykdom.
«Det er dilemmaet i Arktis,» sa Odland. «Forurensninger følger maten, den beste ernæringen du kan få.»
Zooplankton på smertestillende
Ida Beathe Øverjordet var en av Jenssens hovedfagsstudenter som studerte kvikksølv i Arktis. Hun jobber nå ved SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsinstitutt, og fortsetter arbeidet med miljøgifter i Arktis.
Nylig dro hun og kollegene ut for å se om de kunne finne legemidler i arktiske skapninger som bittesmå dyreplankton i prøver de samlet inn fra Svalbard, den norske øygruppen på 79 grader nordlig bredde.
Det er velkjent at legemidler finner veien til elver, bekker og innsjøer fra renset avløpsvann i industrialiserte land, men Øverjordet lurte på om ikke legemidler kunne ha funnet en vei nordover. Og de fant dem.
«Vi fant ganske høye nivåer av smertestillende midler, som ibuprofen og diklofenak. Og også antibiotika og antidepressiva som vi fant i disse bittesmå skapningene som lever i Arktis,» sa hun.
Denne artikkelen vises med tillatelse fra Gemini News og kan bli funnet i sin originale form – med en tilhørende podcast – på denne lenken.
Synspunktene som uttrykkes her er forfatterens og ikke nødvendigvis The Maritime Executives.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»