Rekordmange babyer blir tvangsadoptert i Danmark

I sin nyttårstale 1. januar 2020 sa statsminister Mette Frederiksen (S) at «de mest utsatte barna må få et nytt hjem og de må ha det raskere enn i dag». Resultatet lot ikke vente på seg.

Fra å tvangsutta ett til tre nyfødte i året for bortadopsjon, har det vært en eksplosiv utvikling. 30 barn ble tvangsfengslet i 2020 og 29 barn i 2021. Utviklingen har vakt oppsikt i Danmark.

Det er ikke første gang danske politikere forsøker å forenkle tvangspleien. Lovendringene ble gjort både i 2009 og 2015, men fikk ikke ønsket effekt.

– Det har vært en motstandsholdning i systemet mot separasjon av barn fra foreldrene. Tallene tyder på at denne holdningen er i endring, sier universitetslektor Hanne Hartoft ved Ålborg Universitets juridiske avdeling til Kristeligt Dagblad.

Ny konto bak

Våren 2021 støttet alle unntatt ett politiske parti «Barn først»-avtalen, som innebærer omfattende endringer i lovene som gjelder for barn og unge. I tillegg til å legge til rette for adopsjoner, skal det arbeides for å gi mer rådgivning til foreldrene og rettighetene til barnet styrkes. Lovendringene forventes ikke å være fullt ut gjennomført før i 2023, men sosial- og eldreminister Astrid Krag (S) er fornøyd med prosessene som arbeidet med lovforslaget og uttalelsen fra statsministeren har satt i gang.

– Jeg er glad for at dere gjør det som er riktig for barnet og tar de nødvendige tiltakene, sier Astrid Krag i et intervju på dansk radio.

Nettverkene motsetter seg det

Men ikke alle er like fornøyde. Nettmagasinet Zetland melder at det er startet et nettverk som smugler gravide truet med tvangsadopsjon ut av Danmark til land som Tyskland, Sverige og Polen. Zetland sier de har bevis på at minst syv kvinner har fått hjelp fra nettverket og at elleve familier med investeringsbeslutninger har forlatt Danmark på andre måter. En talsperson for det løst sammensatte nettverket begrunner arbeidet deres med at «de vil ikke la systemet vinne» og at «staten har gått for langt».

– Jeg synes ikke alltid danske myndigheter hjelper på riktig måte, sier Lars Christensen i nettverket i et intervju med dansk radio.

Astrid Krag har kritisert arbeidet til nettverket, men Lars Christensen tar lett på kritikken.

– Det er ikke sånn at jeg tar en kvinne og flytter henne til Tyskland. Kvinnen kontakter tyske myndigheter og den som sier de skal være dårligere til å hjelpe enn danske myndigheter, forteller hun retorisk på dansk radio.

Men Krag godtar ikke det argumentet.

– Jeg er dypt bekymret for at disse parallelle realitetene skal trives. Det er noen veldig, veldig sårbare mennesker som får problemer og, enda verre, noen ufødte barn som vil betale en veldig høy pris, sier Astrid Krag.

Socialstyrelsen i Sverige fører ikke statistikk over hvor mange barn som tvangsplasseres ved fødsel, kun statistikk over ulike tiltak for barn i kategorien 0-3 år. Ifølge ekspertene TT har vært i kontakt med er det imidlertid svært uvanlig at obligatorisk fødselshjelp er.