«Parlamentarikerens rapport samler høyreorienterte kristne og populister»

Som Världen rapporterte i dag tirsdag, sitter LHBTQ-aktivisten Ulrika Westerlund, tidligere president i RFSL, i flere stoler. Til tross for sin mangeårige kamp for å avskaffe støtten til kirker med «feil» teologi i LHBTQ-saker, har hun som ledende etterforsker fått makt over blant annet samfunnsstøtte.

I dag forteller vi om rapporten som Westerlund skrev i fjor. SEA er en av de mange kristne skuespillerne som er nevnt i rapporten som Westerlund produserte på vegne av Bah Kunke. I hvilken rolle Westerlund opptrådte denne gangen, som miljøkunstner, prosjektleder ved MUCF, LHBTQ-aktivist eller noe annet, er uklart. Men det er tydelig at her dukker det opp samme type kritikk av kristne skuespillere som Westerlund trekker frem gjennom hele karrieren.

Rapporten viser ofte til lobbygrupper som RFSL og RFSU, hans tidligere arbeidsgivere, og målet er å angripe KD og SD samt kristne organisasjoner med et ekteskapssyn som Westerlund tar avstand fra.

Teksten beskriver alle spørsmål, diskusjoner og standpunkter som ikke er i tråd med transideologi eller transbevegelsens ønsker, for eksempel «anti-kjønnsaktivitet».

Her nevnes også kristne aktører som Clapham Institute og World Today, samt advokatfirmaet Scandinavian Human Rights Advocates, sammen med innslag av både konservative og høyreekstreme.

Aktører som vil begrense våkne elementer og transideologi for å beskytte barn, blir anklaget for å bruke barn som våpen mot «menneskerettigheter og kjønnsrettferdighet».

Westerlunds rapport ble brukt av Bah Kuhnke kort tid etter at den ble lansert til å angripe KD og SD i en debattartikkel på Expressen. Deretter ble rapporten også brukt som grunnlag for samtaler foran et publikum flere steder. I presentasjonen av disse samtalene blir kristne som ikke deler synet på trans- og LHBTQ-spørsmål beskrevet som «fundamentalister». Ingen med avvikende mening om innholdet i rapporten deltar i samtalene, men kun representanter for RFSL, RFSU og Miljøpartiet De Grønne.

Jacob Rudenstrand, vara SEA generalsekretær og forfatter av boken Den første til høyre som omhandler religionsfrihet, svarte på rapporten.

– Alice Bah Kuhnke, tidligere sosialminister, samler selv i innledningen kristne og høyrepopulistiske ledere som ifølge henne «påvirker de mest sårbare i samfunnet». Det er svært beklemmende å samle høyrepopulister med kristne aktører som jobber for å hjelpe konvertitter, flyktninger, ofre for forfølgelse og forfulgte kristne.

Rudenstrand sier om det MUCF-rapporten om konverteringsterapi sier det er bra at vi ønsker å få tilgang til kontekster der tvang og manipulasjon brukes og hvor mennesker blir såret.

– Det som er problematisk er om en person tiltrukket av en person av samme kjønn søker sjelesorg eller bønn hos en pastor eller prest med et klassisk kristent syn på seksualitet og ekteskap. Da kommer samtalen til å leve som en Jesu disippel.For eksempel kan det å råde noen leve i sølibat, ifølge noen, være et uttrykk for forsøk på omvendelse. Derfor er det nødvendig med en klar definisjon av hva som egentlig menes.

Risikoen er det kirker og kristne ledere trekker seg fra homoseksuell omsorg i frykt for å bli involvert i media eller oppfattes som begrenset, sier han.

– Det vil i seg selv være en forskjellsbehandling av homofile som ønsker det, men som så finner det vanskelig å søke en sammenheng med en klassisk kristen visjon.

Rudenstrand understreker at eventuelle nye bestemmelser om tvang og manipulasjon i fremtiden må gjelde for alle grupper.

– Nå snakker vi knapt om sammenhenger der seksualitet beskrives som flytende og hvor det sies at man kan veksle mellom legninger eller at kjønnsidentitet er flytende. Dette bør også inngå i definisjonen av konverteringsterapi.

– Det kan ikke bare være slik at det fokuserer på homofile, loven skal være lik for alle og også gjelde for for eksempel en gutt som får beskjed om at «du er nok et barn fanget i en guttekropp».

Mange, ikke minst de biologiske jentene, har nylig vist at han styres i en bestemt retning av aktivister, omsorg eller gruppepress når det gjelder kjønnsidentitet, sier Rudenstrand.