Litauen: gal etter trær, ikke bare til jul

Hva har bjørk, osp, eik og lind til felles? Jada, noen ganger står de ved siden av hverandre i skogen eller parken, men i Litauen kan de også være menneskelige naboer. Fordi disse fire trærne også er litauiske fornavn: menn kan kalles Beržas (bjørk) og Ąžuolas (eik), mens Drebulė (osp) og Liepa (lind) er vanlige navn for kvinner. Og dette til tross for at navn av språklig opprinnelse blir stadig mer populære i det største av de tre baltiske landene.

«Vi litauere har en nær forbindelse med naturen,» sier Eglė Žurauskaitė. 31-åringen har nettopp forsvart sin doktorgradsavhandling i Lituanistik, vitenskapen om litauisk språk og litteratur, og forklarer hvordan nærheten til naturen til nesten tre millioner mennesker viser seg i hverdagen. For eksempel med navn inspirert av naturen: Listen med Gintarė / Gintaras (rav), Audra (storm), Rasa (morgendugg), Sniega (snø) eller Ugnė (ild) er langt fra oppbrukt.

Litauernes nærhet til naturen er også tydelig i juleskikker, der overtro også strømmer inn i dagens katolske land: høyet legges under juleduken som et symbol på Jesu Kristi fødsel i stallen – men også for at da i fremtid fra se: alle trekker en stilk, og lengden på stammen tjener til å forutsi utsiktene for det nye året. Hekseri! Og selv i Litauen bringer juletrær litt magi til stuen. Men bartrær i Litauen – hvordan kunne det være annerledes – gir også navn til folk: Eglė (gran), er et veldig populært kvinnenavn.

«Opprinnelsen til navnene våre fra naturen ligner på innfødte amerikanere,» sier litauiske Žurauskaitė, som også er en Eglė. Utlendinger uttaler ofte navnene deres som «Eagle» eller Angel, sier han. «For de som ønsker å lære det veldig presist, vil jeg ta opp en språkfil.» «ė» uttales som en lang vokal på slutten.

Men la oss gå tilbake til trærne. Litauere er allerede litt forelsket i trær eller skal vi si gale om trær! Det er i hvert fall konklusjonen du kommer til når du besøker hovedstaden Vilnius eller den nest største byen Kaunas i begynnelsen av desember – alle nasjonale medier rapporterer om hvordan de store juletrærne lyses opp i begge byene. Ofte handler det ikke lenger om trær.

For mens minst ett ekte tre i Kaunas ble dekorert med sesongmessig tvilsomme sommerfugler i år, har hovedstaden vært uten ekte «Eglės» i årevis. I år er jule»treet» i Vilnius en pyramideformet struktur laget av opplyste krystaller. Mens de to byene kjemper om det vakreste juletreet, kan synet av disse virke kitschy for besøkende fra vest. Men skjønnhet er i øyet til betrakteren – og i dette tilfellet er det ikke billig: Vilnius har kostet sin «Eglė» i år til 89 000 euro, Kaunas har overgått det med 160 000 euro for «Eglė-dekorasjonen» i byen Hall.

Så tingen med ved og penger i Litauen er faktisk det motsatte: Skogens byggemateriale genererer høy inntekt for økonomien. Og det betyr ikke bare å selge juletrær før jul, som for øvrig ikke starter 24. desember. slutter, men går også til januar på grunn av den store russisktalende ortodokse minoriteten. I Litauen, sammenlignbar med Kroatia når det gjelder bruttonasjonalprodukt, står tømmer og skogbruk for 2,2 % av den økonomiske produksjonen. Det høres ikke så mye ut, men minst 27.046 personer var ansatt i bransjen i år. Vi minner om at landet har færre enn tre millioner innbyggere.

Hvert år eksporteres tre og treprodukter for nesten én milliard euro. Den største kunden er Tyskland. Ikea-møbelkjeden har lenge etablert seg i Østersjøregionen, ikke bare med varehus, men også med produksjonshus. 6 % av Ikeas verdensproduksjon kommer fra det lille landet. Det virker ikke som mye, men Litauen ligger kun foran Italia og de første plassene innen møbler i Polen og Kina.

Driftige observatører ønsker forresten å ha oppdaget møbelkjedens berømte navnesystem med den gulblå logoen: Bokhyller, sofaer og salongbord har svenske stedsnavn, mens senger og garderober er oppkalt etter norske byer. Hvis den svenske møbelgiganten kommer på ideen om å bruke litauiske navn for nye produkter på grunn av dets store produksjonsanlegg i Litauen, er tremøbler ideelle, enten det er eik (Ąžuolas) eller bjørk (Beržas). Og juletrærne kunne markedsføres som Eglė.