Den europeiske revisjonsretten vurderer at EUs samarbeid med andre land for repatriering av migranter som ikke har tillatelse til å oppholde seg i unionen ikke er tilstrekkelig. Dette antas å skape et insentiv for flere til å søke seg til EU.
Siden 2008 har i gjennomsnitt en halv million mennesker blitt utvist fra EU-land hvert år fordi de ikke har oppholdstillatelse, for eksempel godkjent asylsøknad. Av disse forlot faktisk bare en tredjedel EU. For personer utenfor Europa faller andelen av de som har reist til en femtedel. Ifølge den europeiske revisjonsretten, en av grunnene til dette vanskeligheter med å samarbeide med opprinnelseslandene til de avviste landene for å ta dem tilbake. Sist mandag offentliggjorde Revisjonsretten en rapport som undersøker effektiviteten av EUs arbeid i dette området.
– Dagens retursystem i EU lider sterkt av ineffektivitet. Dette fører til det motsatte av det tiltenkte formålet – snarere enn et avskrekkende middel, oppmuntrer det til ulovlig migrasjon, sa EUs hovedrevisor Leo Brincat på en digital pressekonferanse.
Rapporten kritiserer blant annet arbeidet med de formelle returavtalene EU har med 18 land. Domstolen mener at EU ikke har brukt sterke nok insentiver for å håndheve dem, og at den ikke systematisk har invitert nøkkelmedlemsstater til å delta i forhandlinger med tilbaketaksland og til å «snakke om» én stemme ”. Etter hvert som medlemslandene gikk inn i forhandlingene, ble EUs politiske innflytelse styrket, ifølge rapporten.
Gode og mindre gode metoder
Visumpolitikk – der EU kan gi eller trekke tilbake retten til visumfri reise fra Schengen-land til land som tar tilbake utviste borgere – trekkes frem som en suksesshistorie.
Han ser også «en viss fremgang» med å bruke bistand som et insentiv – det vil si å ta ut pantsatte penger dersom land ikke går med på å returnere. EUs handelspolitikk har ennå ikke blitt brukt som et insentiv for å presse på for mer effektiv avkastning, ifølge Revisjonsretten.
Retten anser også de formelle returavtalene som for rigide. I stedet fremhever de de ikke-bindende avtalene som eksisterer med land som Afghanistan og Bangladesh som mer fleksible og derfor mer effektive.
Lovgivere oppfordres til å bli enige
Leo Brincat mener at lovforslagene som kommisjonen har lagt frem på migrasjonsfeltet de siste årene har som mål å ta tak i mange av manglene ved retur. beklager imidlertid at lovgiverne i Europaparlamentet og medlemslandene ennå ikke har vært i stand til å bli enige om disse.
– EU må ha en migrasjonspolitikk på plass. Det er bekymringsfullt at EU-landene ennå ikke har kommet til enighet seks år etter migrasjonskrisen i 2015, sa Leo Brincat og la til at dette risikerer å bli «en av EUs største feil.».
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»