Kristne skoler i møte med den svenske skoleinspektionen

Møtet 8. desember var det første mellom Kristen Friskoleråd og Skolinspektionen siden dagene før kronepandemien. Skolene ønsket blant annet å komme med kommentarer til de uanmeldte tilsynene ved frittstående konfesjonelle skoler som Världen skrev om i dag i november.

Disse er basert på vurderingen «om undervisningen i skolen er realfagsbasert, er frikirkelig og om opplæring og undervisning drives etter skolens verdigrunnlag», ifølge vedtak fra myndigheten om såkalt tematisk tilsyn. .

Et 20-talls friskoler, de fleste kristne, har så langt fått uanmeldt besøk av den svenske skoleinspektionen, som ventes å legge fram en rapport basert på tilsyn i høst.

– Den svenske skoleinspektionen har fått særskilte midler på budsjettet til revisjon av sekteriske elementer, mens enkelte politikere forsøker å innføre etableringsforbud for sekteriske skoler. Dermed kan man mistenke at det er politiske hensyn, sier Lars Brandström, i Kristelig friskoleråd.

Etter hva kom til friskolestyret, ble tilsynet i det hele tatt gjennomført på en positiv måte. Men noen tegn har vært urovekkende, forklarer Lars Brandström.

Disse inkluderer hint om at det ville være vanskelig for en hengiven kristen lærer å la undervisningen preges av objektivitet og allsidighet. I minst ett tilfelle ble også spørsmålet om de ansattes menighetstilhørighet reist.

– Den svenske skoleinspektionen har nå gjort det klart at dette er et spørsmål som definitivt ikke bør stilles og sagt at de tar grep for å sikre at det ikke skjer igjen, sier Lars Brandström.

I noen tilfeller opplevde elevene inspektørenes spørsmål som «avhørslignende» og unødvendig selvhevdende.

Men mest av alt Møtet var en ny begynnelse for dialogen som har eksistert i seks år mellom Kristen Friskoleråd og Skolinspektionen. Det begynte en gang etter innføringen av den nye opplæringsloven i 2012, med dens krav om at skolene viser til begrepene «konfesjonell» og «ikke-konfesjonell».

– Dette konseptet har aldri blitt tilfredsstillende definert. Møtene med den svenske skoleinspektionen startet fordi både vi og den svenske skoleinspektionen trengte å finne en brukbar tolkning, sier Lars Brandström.

Samtalene har gjennom årene utviklet seg slik at, slik vi forstår det, har den svenske skoleinspektionen forstått våre faglige ambisjoner, samtidig som vi har kunnet benytte anledningen til å synliggjøre ting som har skjedd «på bakken» og forstå hvordan myndighetene tenker.

Under det siste møtet Kristelig friskoleråd understreket blant annet at kontrollørene oppleves som «strengere» enn før og at vurderingene har endret seg over tid.

– Vi understreket det urimelige ved skoler som ikke på forhånd kan vite hvordan den svenske skoleinspektionen tolker loven, sier Lars Brandström.

– Inspektører kritiserer nå for eksempel at læreplanverdier gis bibelske referanser, til tross for at samme ordlyd tidligere er godkjent.

Understrek at kristne skoler ønsker en nøye og rettferdig gransking.

– Vi vil ikke ha rømme, men vi vil heller ikke bli annerledes behandlet.