Jamal-rørledningen lammet: hvorfor begrenser Gazprom leveransene?

Siden begynnelsen av denne uken har Europas største gassleverandør, Gazprom, sluttet å levere gass til Tyskland gjennom Yamal-rørledningen. Georg Zachmann, energiekspert i, sier dette kan være basert på det russiske statsselskapets økonomiske beregninger den uavhengige Brussel tenketanken Bruegel.

Russland har kuttet gassforsyningen til Tyskland gjennom Yamal-Europe-rørledningen. Hva skjedde egentlig der?

Georg Zachmann: Ifølge kapasitetsreservasjoner for rørledninger har Gazprom ikke lenger bestilt langsiktig transportkapasitet for gassåret 2021/2022, det vil si fra 1. oktober, via Yamal om sommeren. I stedet foretok han kun korttidsbestillinger, og færre og færre. Siden den gang har gassstrømmene sunket betraktelig: i stedet for de vanlige 110 millioner kubikkmeter, har noen ganger mindre enn 30 millioner kubikkmeter passert. Denne uken ble gassstrømmen på rørledningen til Tyskland så fullstendig avbrutt.

Hva betyr dette for Polen, som hovedsakelig forsynes via Yamal-rørledningen?

Vanligvis selger ikke Gazprom gassen direkte til Polen, men til tyske handelsmenn, som igjen leverer gassen til polske sluttkunder eller industribedrifter. Gass er så godt som booket. Siden noe av den gassen allerede strømmer inn i Polen, går mindre russisk gass rett til Tyskland. Denne virtuelle gassstrømmen fungerer bare hvis det er en faktisk gassstrøm og den ikke lenger eksisterer. Det betyr at Polen nå delvis må forsynes via Tyskland.

Hvor kommer dette stoppet fra?

Det er foreløpig uklart nøyaktig hvorfor dette er Yamal-rørledningen. Fordi Gazprom har andre retningslinjer den kan bruke. Nord Stream 1, for eksempel, som forsynes av de samme russiske gassfeltene, fortsetter å operere med full kapasitet, antagelig også fordi det er Gazprom-rørledningen. Turk Stream-linjen fra Tyrkia blir også brukt mer og mer. Så totalt sett blir det levert mindre gass, og gassen som leveres strømmer hovedsakelig gjennom Gazproms rørledninger.

Hvordan forklarer Russland nedgangen i gasseksporten?

Årsakene har endret seg flere ganger i løpet av året. Først ble det sagt «vi trenger gass for å fylle lageranleggene våre», deretter «det var et teknisk problem i Sibir» og «vi har bare gass i de nye feltene», så «trenger vi mer gass igjen i Russland». Samtidig ble det foreslått at Gazprom kunne levere mer dersom Nord Stream 2 gikk i drift.

Og hvilke av disse tingene er sanne nå? Noen observatører mistenker politiske årsaker bak flyttingen …

Det er faktisk bare to alternativer: enten er du uvillig eller så klarer du ikke å levere mer gass. Det er vanskelig å verifisere hva som stemmer med dette. Samlet sett kan det imidlertid sies at Europa ikke ble behandlet som en kurtisert kunde som ble informert på forhånd om leveringsproblemer og som man deretter søkte løsninger sammen med. Hvis du legger til den massive økningen i gasseksporten til Tyrkia, for å være sikker, kan resultatene ovenfor ikke forenes med å handle «i god tro» for meg.

På russisk side sies de å handle av kommersielle årsaker. Hva er de økonomiske argumentene for å stenge gassstrømmen på Yamal-rørledningen?

Dette bringer oss tilbake til spørsmålet: er det ingen gass tilgjengelig, eller du vil bare ikke levere den. Hvis det ikke er gass så er dette en kommersiell grunn, hvis du ikke vil levere den så er det ikke en kommersiell grunn. Med tanke på de gigantiske gassprisene bør Russland sende alt de kan klare seg uten kommersielt til Europa. Det er imidlertid nødvendig med en begrensning her.

Og hva skulle det være?

Gassmarkedet er strukturert på en slik måte at det benyttes langsiktige kontrakter indeksert til spotprisen. Det betyr at de som ønsker å fylles med gass bruker en langtidskontrakt; prisen er nå indeksert med gjeldende gasspris. Med Gazproms markedsandel på 40 % vil en reduksjon i leveranser føre til høyere priser i EU. Gazproms regnestykke kan derfor være at merinntekten fra det høyere salget er mindre enn resultattapet på grunn av lavere priser på solgte kvanta under langsiktige kontrakter. Så det kan være mer lønnsomt for Gazprom å satse på høyere priser for langsiktige kontrakter og gi litt mindre gass i retur.

Hva betyr dette for det europeiske gassmarkedet på mellomlang sikt?

I Europa har man forsøkt å skape et marked som på den ene siden gjør at man kan kjøpe fra andre ved problemer med en leverandør og i gunstige tider stole på den billigste leverandøren. For å oppnå dette har flytende gassterminalene blitt utvidet relativt mye og så langt har denne modellen fungert meget bra. Fordi vi har en krise med Russland som har en enorm innvirkning på prisene, men akkurat nå går vi fortsatt på gass. For eksempel leverer Norge nå mer, ikke minst fordi prisene er høye. Vi får se i løpet av de neste månedene om det blir nok.

Hvor sikre er vi på gass fra Russland?

Vi hadde allerede sett nærmere på vintersituasjonen i Bruegel og hvis Gazprom oppfyller sine forpliktelser slik vi oppfatter dem, bør du komme deg ganske bra gjennom en kald vinter. Slik situasjonen presenterer seg for meg, ville ikke Gazprom være i stand til å forårsake reelle flaskehalser i forsyningen i EU hvis den ikke faller under minimumsmengdene som er garantert ved kontrakt. Men hvis det er tekniske problemer eller Russland bestemmer seg for ikke å oppfylle leveringsforpliktelsene, kan det bli relativt vanskelig å møte normal etterspørsel med tilgjengelig tilbud.

Spenninger i den ukrainske konflikten spiller også en rolle på bakgrunn av gassleveranser. Forventer du at Russland vil redusere gassforsyningen ytterligere i denne sammenhengen?

Det ville være en smertefull eskalering for Russland å ikke oppfylle sine gassforsyningskontrakter. Fordi det ville skade russisk-europeiske energihandelsforbindelser på lang sikt. Derfor finner du en slik eskalering relativt tilbake i listen over eskaleringsnivåer.

Hvor hardt er Ukraina for øyeblikket påvirket av nedgangen i gassleveranser?

Faktisk kan situasjonen i Ukraina bli en utfordring igjen. Hvis det ikke var mer gasstransport dit – som heldigvis var fastsatt i kontrakten – så ville det være svært vanskelig å forsyne Ukraina med gass fra vest. Gasslagrene i Ukraina er for tiden så fulle at de knapt kan være nok. Problemene i elektrisitetssektoren er imidlertid så store at det kan bli nødvendig å generere elektrisitet fra gass. Så det er usikkert om minnet fortsatt vil være tilstrekkelig. Siden Ukraina også er viktig i en geopolitisk sammenheng, bør det inkluderes i det overordnede europeiske perspektivet.

Med andre ord, hvilket scenario tror du vi er på vei mot i de kommende månedene?

Jeg vil gjerne komme tilbake til dagens situasjon. For jeg ble ærlig talt overrasket over hvor mange andre fleksibiliteter som spilte inn her. Hvor mye mer Norge var i stand til å levere, for eksempel, og hvor raskt flytende gass kom til Europa til tross for trange globale markeder. Dette faktum kan signalisere til Gazprom at en konfrontasjonsstrategi ikke kan vinne i Europa. Hvis Europa viser at det er nok alternativer og Gazprom til slutt truer med å sløse bort sin markedsmakt, kan dette være en løsning på dagens situasjon. Dette ville være det positive scenarioet.

Hva bør Europa gjøre med det?

For å gjøre dette bør du holde det indre markedet samlet, sikre flere gassforsyninger, og muligens til og med utvikle ideer om hvordan du kan redusere etterspørselen på steder der det ikke gjør så vondt. Da ville du i det minste hatt en bedre forhandlingsposisjon. Mange faktorer kan imidlertid påvirke situasjonen de neste månedene. Er det spesielt kaldt i vinter eller om for eksempel et gassfelt i Norge svikter, øker det presset på markedene. Det samme gjelder dersom etterspørselen øker sterkere andre steder, for eksempel i Kina. Dette vil gjøre situasjonen enda vanskeligere. Så vi er for øyeblikket i en posisjon der du ikke lenger har full kontroll over din egen skjebne.

Georg Zachmann er seniorstipendiat ved den uavhengige tenketanken Bruegel i Brussel. Hans forskningsinteresser inkluderer europeisk energi- og klimapolitikk, inkludert europeisk kvotehandel, det europeiske elektrisitetsmarkedet og europeisk fornybar energipolitikk. Christiane Kreder snakket med ham.

Intervjuet dukket først opp på capital.de.