(18. januar 2022 / JNS) Hun var med på å lede innsatsen bak kulissene for å bringe israelske ledere og de fra Palestina Liberation Organization inn i samme rom for å utforme en midlertidig avtale som skulle tjene som grunnlag for fred. Nesten 30 år senere har Oslo-avtalen vekselvis blitt sett på som historisk eller tragisk, med mye skyld – eller ære, avhengig av ens perspektiv – for at avtalen ikke førte til et varig politisk oppgjør.
Men Mona Juul, nå Norges FN-ambassadør, sa til JNS at hun var fast bestemt på ikke å la utsiktene til fred dø. Og hun bruker stolen sin denne måneden som president i FNs sikkerhetsråd for å fokusere på konflikten.
«Vi mener på norsk side, absolutt, at situasjonen på bakken mellom israelerne og palestinerne, 30 år etter Madrid-konferansen, fortjener økt oppmerksomhet på behovet for at israelerne og palestinerne vender tilbake til forhandlingsbordet.» sa hun til JNS under en diskusjon ved Den norske misjonen til FN. Juul refererte til de israelsk-palestinske bilaterale forhandlingene i Madrid i 1991 som til slutt førte til brevveksling og påfølgende hemmelige Oslo-avtalediskusjoner som Juul la til rette for, sammen med diplomatmannen Terje Rød-Larsen.
«Åpenbart er to-statsløsningen den eneste løsningen, og det finnes oppskrifter for hvordan den løsningen kan se ut. Det som selvfølgelig mangler er den nødvendige politiske viljen fra begge sider til å gå på kompromiss og finne den felles løsningen, la hun til.
Det som er åpenbart er at Juul fortsatt er seriøs med å søke fred, selv om veikartet for å komme dit ikke er klarere enn det var for tre tiår siden.
Onsdag holder Sikkerhetsrådet sin kvartalsvise offentlige debatt om det israelsk-palestinske spørsmålet. Juul har løftet møtet til ministernivå, og diskusjonen ledes av Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt. I oktober i fjor refset USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield Sikkerhetsrådet for å gi uforholdsmessig oppmerksomhet til den israelsk-palestinske konflikten om andre regionale spørsmål, og for meningsløsheten i regelmessige debatter, som raskt blir til en rekke anklager og mot- angrep.
Mona Juul, Norges faste representant ved FN og president i Sikkerhetsrådet for januar måned 2022, leder sikkerhetsrådets møte om situasjonen i Midtøsten (Jemen). Kreditt: UN Photo/Eskinder Debebe.
Likevel antydet Juul at hun hadde oppnådd et visst mål av optimisme fra den siste utviklingen, inkludert besøket til lederen av de palestinske selvstyremyndighetene Mahmoud Abbas i desember hos den israelske forsvarsministeren Benny Gantz, samt ytterligere avtaler om byggetillatelser, arbeidstillatelser og diskusjoner om økonomiske initiativer.
«Jeg er fullstendig klar over alle utfordringene [on obtaining consensus on the issue at the Security Council], men vi gir ikke opp tilliten som vi har på begge sider til å komme tilbake til bordet fordi denne situasjonen, slik den er nå, er status quo ikke bærekraftig på lang sikt, og vi tror at bare en to-stat systemløsning kan virkelig løse konflikten,» sa Juul, til tross for den israelske statsministerens gjentatte offentlige proklamasjoner om at en palestinsk stat ikke vil bli dannet under hans ledelse, kombinert med den israelske utenriksministeren Yairs uttalelse. Lapid om at regjeringen ikke vil forfølge et politisk oppgjør, gjennom de regjerende koalisjonsavtalene, når det forventes å overta presidentskapet som statsminister i slutten av 2023.
Hun la til, «Jeg kommer ikke til å karakterisere synspunktene til verken den israelske regjeringen eller den palestinske regjeringen. De er veldig dyktige til å uttrykke seg. Jeg tror aldri vi har vært i stand til å presse for hardt på, men vi er konsekvente i vårt ønske om et forhandlet oppgjør.
Palestinere må «gjøre det som er nødvendig» for å fremme fred
De viktigste områdene for uenighet – grensene, bosetningene, Jerusalem, palestinernes såkalte «rett til retur» – gjenstår etter alle disse årene. Interessant, sa Juul i en nylig intervju med Det nye arabiske at hun ikke synes oppgjørene er et «uoverkommelig problem».
«Vår holdning til forliket er veldig klar: Vi mener de er i strid med folkeretten, men vi må være pragmatiske når vi leter etter måter å finne en løsning på. En løsning er et kompromiss, og jeg har tillit til partene om at det alltid vil være en måte å finne en vei også i denne svært kontroversielle kontroversielle saken, sa hun til JNS.
I mellomtiden har Norge to ganger kuttet midler til de palestinske myndighetene det siste året på grunn av spørsmål knyttet til hets og vold mot jøder, inkludert i skoleplanen. Juul sa at det var et eksempel på at Norge holder PA ansvarlig, og insisterte på å opprettholde sin slutt på avtalen når det gjelder å forfølge fred.
«Jeg tror vi fortsetter å sende meldinger til begge parter, inkludert den palestinske myndigheten, om behovet for at de skal gjøre det som er nødvendig for å komme tilbake til virksomheten. Og som koordinator for givermiljøet krever vi – sammen med andre land – at palestinerne gjør sitt for å reformere den palestinske myndigheten, og vi er veldig tydelige med dem på dette. Men vi har et godt forhold, sa Juul og sa til JNS at hun presser israelere og palestinere likt, til tross for Norges posisjoner i Sikkerhetsrådet, som ofte er mye hardere i vurderingen av Israels oppførsel.
Som Juul påpekte, koordinerer Norge, som fungerer som Sikkerhetsrådets pennholder på den israelsk-palestinske filen, giverbistand til palestinerne, blant annet til FNs nødhjelp (UNRWA), FNs byrå som tar seg av palestinerne. flyktninger og deres avdøde. Byrået har blitt anklaget for å opprettholde konflikten samt fremme antisemittisme og hets.
«Jeg tror flyktningespørsmålet er et av de endelige statusproblemene som også må løses for å få en tostatsløsning. Det har vært samtaler; Det har vært arbeidet i nesten 30 år for å finne en løsning. Vi vet at det også er løsninger å finne på dette problemet. Jeg er ikke i en posisjon til å beskrive for palestinerne eller israelerne for å fortelle dem hvordan dette kunne bli funnet, men jeg tror den eneste veien videre er å bringe dem sammen og se om de kan finne en løsning», erklærte hun. .
Så tre tiår senere vil Juul fortsette å presse på, og landet hans vil prøve å spille en lederrolle i Sikkerhetsrådets debatt om saken den 19. januar, som, i likhet med selve fredsprosessen, fortsetter å gi det samme resultatet.
Det som har endret seg nylig er undertegningen av Abraham-avtalen i september 2020 mellom Israel, De forente arabiske emirater og Bahrain. Thomas-Greenfield foreslo at mer kunne oppnås for fred og sikkerhet hvis Sikkerhetsrådet fokuserte på de forferdelige situasjonene i Syria, Libanon og Jemen; Iraks skjørhet; og trusselen fra Iran, i stedet for å fortsette å fokusere på hver konfrontasjon eller byggeprosjekt i Jerusalem. Juul så ut til å være enig i at Abraham-avtalen er fordelaktig, men i stor grad som et verktøy for å fordoble innsatsen for å løse den vanskelige israelsk-palestinske konflikten.
«Vi presser på for dette [an expanded Israeli-Arab circle of peace], og vi drev lobbyvirksomhet for normaliseringsavtalen med UAE og andre arabiske stater. Vi har sagt mye om at vi ønsker dem velkommen, og vi tror det kan være en mulighet å ta, sa hun. «Så langt har vi ikke sett mye av dette, men jeg håper virkelig det kan brukes fordi vi trenger en løsning på denne israelsk-palestinske konflikten og vi trenger støtte fra regionen for en slik løsning.»
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»