Forferdet Sollentuna-aktor kåret til Årets svenske i 2021

– Vi, påtalemyndigheten, har en embetsmannsrolle med en sterk saklighetsplikt og må ikke la meninger gå foran. Men jeg mener det er mulig å fortelle hvilke verktøy man mangler som aktor uten at det går på bekostning av objektiviteten, sier Paulina.

Rettskraft går ofte i arv, men dette var ikke tilfellet for Paulina. Det holdt hun fast på da hun proa i tingretten i hjembyen Lund.

– Hvis jeg da ble aktor, var det fordi jeg ønsket å være med i hele prosessen, fra politiet til gjennomføringen av forundersøkelser. Det er detektivarbeid, du leter etter sannheten.

I 2013 flyttet Paulina fra Skåne til Sollentuna og begynte å jobbe ved Riksadvokatembetet i Norrort, og i 2019 ved Nasjonal enhet mot internasjonal og organisert kriminalitet.

Drapet i Malmö satte sine spor

I sitt arbeid mot organisert kriminalitet oppdaget Paulina snart at verktøyene manglet for å få tilgang til kriminelle gjenger. Og også at utviklingen har gått mot stadig høyere beviskrav, slik at det nå blir frifinnelser med et bevisgrunnlag som ville vært tilstrekkelig for en domfellelse for bare noen år siden.

I begynnelsen av 2020 kastet hun seg inn i debatten. Avgjørelsen kom etter et drap i Malmö i 2019. En kvinne ble skutt utenfor hjemmet sitt da hun bar babyen sin i armene. Totalt fire unge menn ble arrestert mistenkt for involvering i drapet, men alle ble løslatt da bevisene ble ansett som utilstrekkelige til å rettferdiggjøre straffeforfølgelse.

– Da kjente jeg at nå klarte jeg ikke å presse neven ned i lomma. Jeg ville snakke åpent om hva jeg mener, å jobbe i rettsvesenet, mangler i loven.

Hun vurderer derfor blant annet at beviskravene, særlig i gjengsaker, er blitt for høye.

– Det må stilles høye krav for å bli dømt, men dette er ikke en 100 % bevisstandard men det som er rimelig tvil.

Må holde tritt med teknologien

Noe annet som Paulina ofte påpeker er at lagtsftningen ikke har fulgt med i den teknologiske utviklingen.

– I samfunnet kommuniserer vi på en helt annen måte i dag enn for 15 år siden, og det gjør kriminelle også. Det er plattformer vi ikke har tilgang til. Folk roper «politistat», men vi hadde tvert imot vanskeligere med å delta i kommunikasjonen til de kriminelle. Og det ville vi trenge fordi tekniske bevis ofte kan finne en annen forklaring på «Jeg lånte ut pistolen min» eller «jeg hadde mistet hatten min».

Et annet, kanskje Paulinas mest kontroversielle syn, er at hun vil at de farligste menneskene skal holdes i fengsel etter at de har sonet straffen.

– Om de som har begått gjentatte barnesexforbrytelser eller de verste gjengkriminelle – og der alle vet at det bare er et tidsspørsmål før de begår lovbrudd igjen – synes jeg vi bør foreta en farevurdering før de løslates. Kritikere viser til diktaturer, men slik er det faktisk allerede i Norge og vi har det også i Sverige når det gjelder personer som er dømt til rettspsykiatrisk behandling.

Men er det en annen sak sammenlignet med personer som har god helse i lovens forstand og som har sonet straffen?

– Ja, men jeg mener samfunnet har en forpliktelse til å beskytte innbyggerne. Jeg besøkte Norrtäljeanstalten hvor de har farlige kriminelle som må voktes av tre fengselsbetjenter hvis de bare går i spisesalen. Så det kan være mandag og tirsdag de slippes.

Siden 2014 har Paulina vært engasjert i kommunepolitikken i Sollentuna, for Venstre. For noen måneder siden tok hun et nytt steg og stiller nå til høstens stortingsvalg.

– Jeg er på plass 11 på lista i Stockholm, men jeg er også nominert i Blekinge og der er jeg på plass 2. Vi får se om jeg kommer inn i Riksdagen. I så fall tar jeg fri fra arbeidet som aktor, sa hun.