Av Henrik Lauren
De sitter ved kjøkkenbordet og prater. Hun ber om svar og tar notater. Mens de snakker, laster han ned apper til mobilen, apper som er gode å ha i den nye hverdagen.
Konstantin Belovorcev har røtter i Russland og har bodd i Kungsbacka flere ganger. Natasha og hennes fire barn har bodd i Onsala i mindre enn en uke siden de flyktet fra Ukraina.
Hva bør vi ta? Nettbrettet er mye brukt av Iljya, Samuil og Eliazar.
De snakker ikke om politikk eller krig. Konstantin tolker, oversetter og hjelper Natasha.
Krig er avskyelig og uforståelig. Vi er brødre. Språkene våre er like, du kan sammenligne med svensk-norsk, forklarer Konstantin.
Natasha og barnas nye familie, Else-Marie og Lasse Hallqvist, lytter og spør, kommer med råd som Konstantin oversetter. Språk er en terskel, men det kan overvinnes ved hjelp av Konstantin, tegnspråk, papir og penn. Engelsk er ikke nyttig, det er et godt språk for Natasha og barna.
Det er mye å gjøre, så mye å starte. Det viktige nå er at de lander og føler seg trygge, så kommer det andre senere. Du trenger trygghet, men også regler og rutiner. Det ser ut til at de eldre guttene allerede kan begynne på skolen denne uken. Et stort kompliment til Kungsbacka kommune, sier Else-Marie.
Hvordan er familien i dag?
Det er ikke lett på grunn av språket, men det er viktig å hjelpe alle, spesielt barna. Barna var veldig bekymret de første dagene, men nå begynner vi å se stor forskjell. Den yngste, den tre år gamle jenta, forstår kanskje ikke så mye, det vet vi ikke. Men vi tror og håper at hun har det like bra. Vi leker, går ut og går mye, vi svømmer og guttene har nettbrettene de ser på, men sikkerheten er viktig.
Familien består av Natasha, 39, Samuil, 9, Iliya, 7, Eliazar, 5, og Esfir, 3. De bodde i et lite samfunn, Novalinsk, nær den polske grensen. Nyheten snakker om bombeangrep og Natasha er dypt bekymret for den gjenværende søsteren.
Vi ber Constantine spørre Natasha om hun kan snakke om flukten.
Beskytningen økte og jeg forsto at jeg måtte flykte. Med hjelp fra menigheten krysset vi den polske grensen. Også i Polen fikk vi hjelp fra kirken og til slutt flyttet vi til Sverige. Vi dro hjemmefra 4. mars, og 9. mars var vi i Warszawa. Noen dager senere var vi i Malm, sier Natasha.
Else-Marie og Lasse møttes i Malm. De hyller organisasjonen Buses for Ukrainian Refugees for orden og orden under bussreiser.
Gruppebilde med Natashas familie, Hallqvist-paret og hjelpende naboer og venner. FOTO: HENRIK LAURN
En pose med litt klær
Natsha og barna tok praktisk talt ingenting hjemmefra, klærne de hadde på seg og noen ekstra klær i en koffert. I Onsala fikk de god hjelp med materiell som klær og medisiner.
Vi lærte også litt ukrainsk. Når de prøver klær sier de noen ganger «malinka» og vi lærte at det betyr «for lite», sier Else-Marie lattermildt.
Konstantins kone, Ida Belovorcev Niklasson, er leder for et apotek i Kungsbacka og hjalp til med kunnskap og medisin. Konstantin og Ida bor nesten vegg i vegg med Else-Marie og Lasse og det gjør ting lettere.
Vi har fått utrolig hjelp fra våre naboer og mange andre som ønsker å bidra på en eller annen måte. Svømmeklubben jeg er medlem i har innrettet seg med ting og samvær med barna. Telefonen ringer fra nær og fjern og det banker alltid på døren, barna har vel tilbrakt ti «julekvelder» på noen dager, sier Else-Marie.
Hun og Lasse tok raskt avgjørelsen om å prøve å konkret hjelpe ukrainske flyktninger etter nyhetssendinger og Facebook-sider om situasjonen i Ukraina.
Vi sa at nå holder det ikke å trykke «Liker» på Facebook. Vi må gjøre noe, og de er her nå. Vi gjør det vi kan, huset vårt er nok bedre for dem noen få sanger i en av Migrasjonskontoret hus.
Det sier Else-Marie, som til daglig jobber som underdirektør på en skole i Gøteborg.
Jeg startet med ferie da familien kom, men jeg diskuterte med sjefen min om det var andre alternativer der vi ønsket å hjelpe og ta vare på folk som flyktet fra krigen.
I dag bekymrer Natasha seg for familie og venner i Ukraina, men hun er også takknemlig for at hun og barna er trygge.
Vi var heldige som slapp unna krigen. Det var en fin følelse da vi kom til Lassse og Else-Marie i Onsala. Her er oppmerksomhet og vennlighet som vi aldri har opplevd før.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»