Flere svenske samer kan få kulturtilpasset omsorg i Norge

– Målet må være å kunne gi omsorg nærmere pasientene, men det er gledelig at vi nå har en avtale med godt innhold som også kan bidra til å øke kompetansen i Sverige, sier Risten Utsi.

Region Jämtland-Härjedalen har siden 2015 kunnet henvise pasienter til Sanks, den samiske nasjonale kompetansetjenesten – psykisk helsevern og avhengighet.

Samarbeidet forlenges nå takket være en større avtale som dekker regionene i Nord-Sverige med høyest andel samiske pasienter – Dalarna, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten.

– Det er ikke nytt for Norrbotten å samarbeide med Sanks, men så langt er det gjort på et mer uformelt nivå hvor vi har måttet ringe dem for å se om pasienter kan komme til Norge. Det føles godt med en avtale som nå regulerer omsorgen, sier Risten Utsi, som aktivt har tatt saken videre gjennom det samiske helsekunnskapsnettverket som finnes i de berørte områdene.

Sanks» avtale omfatter omsorg for psykiske lidelser og avhengighetsspørsmål samt innsats for å formidle kompetanse slik at ST-leger kan legge deler av opplæringen ved Sanks. Omsorgsenheten holder til i Karasjok i Nord-Norge og har også virksomhet i flere avdelinger i Norge.

– Vi trenger å utvikle den kompetansen som finnes innen Sanks også i Sverige og et mer regulert samarbeid med Sanks gir gode muligheter for å komme videre i dette arbeidet.

– Slik det er nå kan vi ikke gi språklig og kulturelt hensiktsmessig omsorg til samiske pasienter og da trenger vi Sanks som ressurs, selv om dette er forbundet med problemer med lange avstander. Poliklinikk og digitale løsninger kan fungere, men det er kun i Karasjok man tar imot sykehuspasienter og det er vanskelig å komme seg dit fra Sverige, forklarer Risten Utsi og legger til at Sanks heller ikke kan ta imot akuttpasienter.

Det understreker forpliktelsene som følger med Sveriges anerkjennelse av samene som urfolk og krever derfor en tilpasning av helsevesenet med hensyn til samisk språk og kultur.

– Barnekonvensjonen gir også samiske barn rett til språk og kultur på en måte som helsevesenet må ta hensyn til. Og i fylket har Norrbottensregionen vedtatt en samisk helsestrategi utviklet av Samisk helsekunnskapsnettverk med samme forpliktelser, sier Risten Utsi.

Hvilken forskjell kan muligheten for kulturelt hensiktsmessig omsorg utgjøre?

– Fra undersøkelser og forskning vet vi at enkelte grupper i det samiske miljøet har mindre tillit til omsorgen og venter lenger med å søke omsorg. Hvis vi kunne møte pasientene som snakker samisk og forstår kulturen, ville det vært en stor forbedring.

– Jeg møter mange samiske pasienter som er lei av å måtte forklare sin reise og sine problemer så ofte for nye mennesker som ikke kan samisk språk, historie og kultur.

Risten Utsi hadde imidlertid ønsket en jevnere henvisningsflyt til Sanks for Norrbotten-området.

– I Norrbotten kreves det utredninger både i primærhelsetjenesten og psykiatrien. Risikoen er at det hever terskelen for å søke omsorg. Vi vet at mange samer har lav tillit til omsorg og søker omsorg i mindre grad enn resten av befolkningen. Jeg synes det er en bedre modell med regionene som omfattes av avtalen med Sanks, som gir primærhelsetjenesten mulighet til å henvise direkte til Norge.

Fra helsestasjonen i Jokkmokk – en kommune med 4800 innbyggere og nesten 100 km fra nærmeste sykehus, Gällivare – koordinerer Risten Utsi mye av arbeidet i Norrbotten for å styrke omsorgen for samiske pasienter.

Hun er en av de to fylkeskoordinatorene for kunnskapsnettverket som er på plass, arbeider med utdanningssatsing og for å bringe regionen til implementering av den samiske helsestrategien som ble vedtatt i fjor.

Jokkmokk Helsesenter har en spesiell tilleggsengasjement som Samisk helseressursenhet i Norrbotten, hvor man også har startet mottak av samiske pasienter fra resten av Norrbotten som krever språkvennlig primæromsorg og til kultur.

– Det er virkelig positivt at vi kan gi denne muligheten – selv om vi klarer å realisere våre grenser som et lite helsesenter som langt fra kan dekke alle omsorgsbehovene til den samiske befolkningen.

– Men vi prøver det som et pilotprosjekt finansiert gjennom Kunnskapsnettverket og Sosialdepartementet, hvor vi fikk midler til å ansette kurator og fylkeskoordinator Inga Kuoljok på deltid som helseveileder samisk. Dessuten er vi to leger, jeg og Dr ST Eleonor Blind, som snakker nordsamisk.

Risten Utsi beskriver arbeidet med å implementere Norrbottenregionens samiske helsestrategi som «det går litt opp og ned» avhengig av hvordan organisasjonen ser ut innad i regionen. Norrbottensregionens arbeid med ny organisering, knyttet til betydelige besparelser, har med dagens pandemi påvirket arbeidet.

– Utfordringen som med alle strategiene er å ta tak i ulike aktiviteter for ikke å stoppe opp ved fine ord på papiret. Men vi prøver å sikre at strategien integreres i eksisterende planer og politikkdokumenter for ulike områder – for eksempel at arbeidet som gjøres for å forebygge selvmord også dekker det samiske perspektivet.

Les også:

Samisk helse Kunnskapssenter får 1,5 millioner

Økt forekomst av selvmord blant samiske menn som holder rein

Lakartidningen.se 2022-01-04