Den finske utenriksministeren vil ta imot i den rekonstruerte brakken kjent som Sjöekipaget. Her, øst for Skatudden, i Helsingfors, lå en av basene til den russiske Østersjøflåten. I dag er de gamle brakkene ombygd og renovert for EU-landet Finland. I fremtiden er det kanskje her utenrikspolitikken til Finland, et NATO-land, skal formes. Det har nemlig funnet sted en dramatisk politisk prosess her siden begynnelsen av den russiske offensive krigen mot Ukraina.
– I Finland delte vi tiden mellom det som skjedde før 24. februar og etterpå, forklarer Pekka Haavisto.
Denne solfylte onsdagsmorgenen jobber han med en rapport som regjeringen skal legge fram for Riksdagen de første ukene i april. Rapporten vil blant annet omhandle fordeler og ulemper ved Finlands medlemskap i NATO. Dette vil være et viktig grunnlag for Finland for å ta stilling til spørsmålet.
– Så er det Riksdagen som avgjør om det trengs uker eller måneder til debatten, forklarer Pekka Haavisto.
Samtidig vurderer Helsingfors-parlamentet også to ulike innbyggerinitiativ for NATO-medlemskap.
Jeg hørte at Finland hadde fått melding fra USA om at det ikke var et godt tidspunkt å søke om NATO-medlemskap. Er det sant?
– Det er viktig når man gjennomfører en slik analyse å ta hensyn til at den ikke innebærer unødvendig risiko eller at den forverrer situasjonen. Mye avhenger selvfølgelig av hvordan krigen utspiller seg i Ukraina og holdningen til NATO. Vi har ingen spesifikk tidslinje eller noe sånt. Dersom det er Riksdagens ønske å gå inn i NATO, så ligger retningen for utenrikspolitikken hos presidenten og regjeringen, som har fullmakt til å analysere situasjonen.
Fikk Finland et tidssignal fra USA?
– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljene i kontaktene vi har med USA og de andre NATO-landene. Men det er selvfølgelig en konstant dialog om prosessen og våre måter å tenke på.
Velgernes mening om NATO-spørsmålet har tatt en dramatisk vending i Finland. Ja-siden økte til 62 %, mens nei-siden gikk ned til 16 %.
– Finner er veldig sikkerhetsbevisste mennesker. Når noe skjer, lurer folk på – hva om det også skjedde på grensen vår? Hvordan reagere, hva skal man gjøre? I dag stiller finnene det samme spørsmålet om Ukraina. De sier «ok, vi forstår at Finland er ganske sterke på konvensjonelle våpen og har en stor reserve på 280 000 mann. Men hva med kjemiske våpen eller taktiske atomvåpen? Er vi klare da?» Dette er spørsmål som regjeringen må ha et slags svar på, sier Pekka Haavisto.
– Hvis man tenker på omfanget av Russlands operasjon mot Ukraina, er dette noe mange ikke trodde kunne skje. Ukraina er et land med 40 millioner mennesker og rundt 200 000 soldater prøver å erstatte landets regjering. Mange finner husker det som skjedde under vinterkrigen. På den tiden var Kuusinen-regjeringen et marionettregime i støpeskjeen, og Russland ønsket ikke å krangle med den nåværende regjeringen i Helsingfors. Det som skjer i Ukraina akkurat nå minner om det som skjedde her under andre verdenskrig.
Hvordan tolker du russevarslene vedr ”militærtekniske tiltak” hvis Sverige og Finland søkte om NATO-medlemskap?
– Vi har hatt hybridtrusler, cybertrusler og tyveribrudd før, vi vet hva det betyr. Man må forberede seg på dette, men samtidig har vi våre nordiske naboer Norge og Danmark, i NATO har de vist at det er mulig å opprettholde gode kontakter med Russland til tross for deres medlemskap i NATO.
Din NATO-undersøkelse fra 2016 fremhevet viktigheten av at Sverige og Finland tar felles valg i NATO-spørsmålet. Er den fortsatt gyldig?
– Ja jeg er enig. Vi må samarbeide så tett som mulig med Sverige.
– Men samtidig må vi respektere de demokratiske prosessene i begge land og vi vet at situasjonen er annerledes innad i partiene i Sverige. Vi har fortsatt kontakter. Jeg vil diskutere med den svenske riksdagsgruppen (dvs. den som er ansvarlig for å utføre tilleggsanalyse av sikkerhetspolitikken på vegne av den svenske regjeringen, merknad fra DN) Torsdag.
Pekka Haavisto representerer De Grønne i Finland og holder også nær kontakt med søsterpartiet Miljøpartiet De Grønne. Han beskriver NATO-debatten i eget parti og sier at et skifte av partilinje fra nei til ja ikke er umulig.
Har atomtrusselen mot de nordiske landene økt?
– I sin militærdoktrine bruker Russland taktiske atomvåpen, som de som kan brukes på slagmarken. Selvfølgelig er dette noe helt nytt i moderne krigføring. Jeg tror det er veldig viktig at vi unngår konflikten som fører til bruk av kjemiske eller atomvåpen, det ville vært en stor, stor katastrofe.
Den tidligere kinesiske militærlederen Sun Zi sa at han må bygge en gyllen bro for fienden å trekke seg over. Hvordan ser broen ut som kan få Russland til å slutte i krigen?
– Nå prøver Russland å endre regimet i et land med 40 millioner mennesker. Det er en ny strategi. Derfor må vi også tenke på våre forsvarsstrategier og våre sikkerhetsstrategier. Løsningen vil i stor grad avhenge av hvordan samtalene mellom Russland og Ukraina går, men det kan også sies at de har skapt en ny situasjon i Ukraina som har samlet landet på en måte vi aldri har sett maken til.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»