Finland slutter seg til Sverige og Norge for å felle ulver denne vinteren for å kontrollere bestanden deres, ettersom naturverngrupper ber EU om å iverksette tiltak mot felling.
Svenske jegere har allerede felt mesteparten av sitt årlige mål på 27 ulver, mens Finland skal tillate felling av 20 ulver i sin første «bestandsforvaltningsavlivning» på syv år.
Norge vil drepe rundt 60 % av ulvene i vinter – 51 dyr – for å opprettholde maksimalt bare tre hekkende par i landet, med bestanden inkludert dyr som lever mellom Sverige og Norge begrenset til fire til seks hekkepar.
Naturvernere anklager de nordiske landene for å skape det mest fiendtlige miljøet for ulv i Vest-Europa og håne EU-lover som beskytter arten, som har gjort comeback de siste årene, men fortsatt er truet i mange land.
– Det er en forferdelig situasjon, sier Siri Martinsen, administrerende direktør i Noah, en dyrerettighetsgruppe som utfordrer ulvejakt i Norge i sine domstoler. – Forvaltningen av ulv i Norge er ute av kontroll og de skyter bare ulv fordi noen mennesker ikke liker dem. Det er skandaløst å opprettholde en art på et kritisk nivå av utryddelse.
I Norge er 5 % av landet utpekt som ulvevernområde, hvor vern av ulv er prioritert. Til tross for dette vil 25 ulver bli felt inne i vernesonen i vinter, med mindre Noahs rettslige skritt, i samarbeid med WWF Norge og foreningen Our Predators, blir vellykket.
Ulver funnet utenfor vernesonen har ikke tillatelse til å yngle og avlives dersom en regional komité bestemmer at de «kan utgjøre en trussel» for husdyr eller semi-tamrein.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, sier viltgrupper at drap på ulv bryter med Bernkonvensjonen om bevaring av europeiske dyreliv og naturlige habitater.
Christian Anton Smedshaug, statssekretær for Norges klima- og miljøminister, sa: «Å holde den norske ulvebestanden på dette nivået er et politisk kompromiss oppnådd av et flertall i Stortinget i 2016 for å opprettholde både ulv og husdyr i Norge og bygge bro. ulike samfunnsoppfatninger i Norge.
– Hovedanliggendet for forvaltningen av store rovdyr i Norge er å holde husdyr på beite, med så lite tap som mulig. I tillegg bidrar husdyr også til allmenninger som kulturlandskap og biologisk mangfold.
– Ulv lever av vilt, og tilstedeværelsen av ulv kan derfor påvirke jakten lokalt. Ulver kan også utgjøre en trussel for hunder som brukes til jakt på små- og storvilt. Å redusere effekter på jakt er imidlertid ikke et hovedmål bak bestandsmålet eller et hovedmål i forvaltningen av store rovdyr.
I Sverige sier dyrelivsgrupper at befolkningsestimatet for 2020-2021 på 395 kan ha falt under 300 ved slutten av denne vinteren.
«Sverige har lovet EU å ikke gå under 300 – det er minimum,» sa Magnus Orrebrant, president i NGO. Svensk rovdyrforening. «Vi informerte EU om at 300 er altfor lavt. Vi har habitat som kan huse over 1000 ulver. »
– Fellesnevneren i Norge, Sverige og Finland er de sterke jegerorganisasjonene som politikerne bekymrer seg for, la Orrebrant til. «Det er ingen gårder i nærheten av noen av flokkene de jakter på denne vinteren. Ulvene har ikke skapt problemer, men det er et viktig sted å jakte på elg og jegere ønsker en stor elgbestand.
Jegere motsetter seg også ulv fordi de dreper høyt verdsatte jakthunder, mye brukt i nordiske land for å jakte på vilt og hjort.
Finlands ulvebestand på 300 er den høyeste på et århundre, ifølge Sami Niemi, en tjenestemann ved Landbruks- og skogbruksdepartementet med ansvar for ulveforvaltning.
Modellering av Institutt for naturressurser i Finland sier at en bestand av genetisk sunne ulver bør være over 500.
«Det langsiktige målet er å oppnå genetisk levedyktighet for ulvebestanden,» sa Niemi. – Da vi satte mål for forvaltningsjakten, tok vi med i betraktningen at vi ikke har som mål å redusere bestanden. Målet med forvaltningsjakt er å øke toleransen for ulvebestanden, spesielt blant mennesker som deler miljøet sitt med ulv.
Ved å hevde at et ulvedrap beroliger engstelige bygdesamfunn med at ulvebestandene er under kontroll, og dermed reduserer ulovlig avliving, sier Sami Säynevirta av Naturforeningen, en finsk veldedighetsorganisasjon for dyreliv, sa: «Dette argumentet har vært fremsatt i mange år, men vi har fortsatt problemet med krypskyting. Myndighetene bør virkelig handle for å forhindre det.
«Vi må endre vår holdning til dyrelivet. Det er viktig å snakke om fordelene med ulven – de spiller en nøkkelrolle i et sunt økosystem, men nyhetene om ulv er stort sett negative.
Professor Fiona Matthews, grunnlegger av Mammal Conservation Europe, sa: «Det virker ekstraordinært at land åpenbart gjør ting som er ulovlige under EUs habitatdirektiv. Du skulle tro at disse landene ville være i stand til å leve med sine rovdyr, spesielt gitt deres lave befolkningstetthet. Dette ser ut til å være motivert av jaktinteresser og argumentet om at ulv er en fare for jakthunder.
Viltgrupper i Finland og Sverige har appellert til EU-kommisjonen og EU-domstolen for å erklære ulvedrap ulovlig, men begge nasjonale myndigheter hevder at unntak fra habitatdirektivet tillater lovlig slakting.
I Norge oppfordret Martinsen andre europeiske land «om å gå inn og sende inn klager til Bernkonvensjonen slik at vi kan få slutt på denne situasjonen der Norge går foran i å tolerere en utryddelsespolitikk og gjøre slik at disse konvensjonene ikke verdt papiret de er skrevet på».
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»