Finland og Sverige viser nær NATO-politikk

Hvis den russiske regjeringen med sine harde krav på vei inn i denne ukens samtaler ønsket å legge til rette for større hensyn til russiske interesser, så fikk det det motsatte, i hvert fall i Finland og Sverige. I motsetning til sine nordiske naboer er Norge og Danmark, Finland og Sverige ikke medlemmer av NATO. Stater har samarbeidet tett med NATO de siste årene, men de har en lang tradisjon for organisasjonsfrihet, som de så langt stolt har forsvart.

Russlands stadig mer aggressive holdning overfor Ukraina og Moskvas kravkatalog, som ble kjent i desember, blir nå sett på som «sikkerhetseksplosiver» i Finland og Sverige (ifølge Stockholm-avisen). svensk dagblad) er samlet inn.

Du har utløst en debatt om en ny tilnærming til NATO som ikke har blitt fulgt med så mye lidenskap på flere år. Selv om NATO-medlemskap ikke er på dagsorden for øyeblikket, føler de som søker det oppmuntret. Den finske avisen Folket i Lappland ser i sitt eget land starten på en «uredd debatt om alle de temaene vi har forholdt oss tause om så langt».

Det var et signal om at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg ringte Finlands president Sauli Niinistö og Sveriges statsminister Magdalena Andersson fredag ​​kort tid før NATOs utenriksministerkonferanse. De siste dagene hadde begge klart fordømt det de så på som uakseptabel russisk arroganse.

Den svenske regjeringssjefen ønsker å utdype partnerskapet med NATO

Først i Finland hadde president Niinistö og statsminister Sanna Marin valgt sine nyttårstaler som en plattform for å tydelig vise at Finland forbeholdt seg muligheten til å bli med i NATO. «Muligheten for å bli med i en militær allianse og søke om medlemskap i NATO,» forklarte president Niinistö, «er en del av Finlands handlings- og valgfrihet, hvis vi bestemmer oss for å gjøre det.»

Sanna Marin sa at Finland lærte av fortiden: «Vi er ikke fratatt vårt spillerom». Finland deler en 1.340 kilometer lang grense med Russland og lot under den kalde krigen Moskvas interesser påvirke utenrikspolitikken i lang tid, men den har vært solid forankret i den vestlige leiren siden han ble medlem av EU i 1995. Senest.

Sveriges statsminister Magdalena Andersson reagerte noen dager senere. Den europeiske sikkerhetsarkitekturen er «ikke-omsettelig», sa hun forrige uke: «I Sverige bestemmer vi hvem vi samarbeider med». Andersson gikk videre fredag ​​og annonserte på Twitter en «utdyping av partnerskapet mellom Sverige og NATO».

Ikke bare avvisningen av enhver NATO-utvidelse nær sine grenser, krevd av Russland, men også kravet om at NATO ikke lenger skal stasjonere tropper eller våpen i land som ennå ikke var en del av alliansen i 1997, vakte entusiasme i Sverige og Finland. Den øverstkommanderende for de svenske væpnede styrker, Micael Bydén, kommenterte slutten av samarbeidet som ble annonsert i forrige uke: det «ville ødelegge grunnlaget for svensk sikkerhet».

De moderate borgerlige i opposisjonen kritiserte regjeringen for å være for avventende. Det er ikke lenger nok å holde muligheten for NATO-medlemskap åpen, sa Moderatens talsmann Hans Wallmark: Du må søke om medlemskap nå. Han snakket om «den kanskje farligste utfordringen på 50 år». Russland prøver nok en gang å etablere et Europa med «vasalstater og buffersoner».

Finlands NATO-medlemskap: «Når, hvis ikke nå?»

Finland og Sverige har deltatt i NATO-øvelser i årevis, og kjøpt jagerfly og andre våpen fra USA og deres NATO-partnere. Faktisk er samarbeidet så nært at for år siden ble forholdet mellom de to offisielt nøytrale landene og alliansen ansett som «røyk uten å puste».

Finland, med sin lange grense mot Russland, er mer utsatt enn nesten noe annet land, og det er grunnen til at landet tidligere har opptrådt varsomt overfor Moskva. Helsinki har aldri mistet kontakten og president Sauli Niinistö har så langt blitt sagt å ha et relativt godt forhold til Vladimir Putin. Nå, etter de siste dagenes spenning, la Niinistö til at han nettopp hadde gjentatt det han alltid hadde sagt. Før det ble nyttårstalen hans også av noen i Finland sett på som et «vendepunkt i sikkerhetspolitikken» (ifølge avisen Kaleva) har blitt forstått.

Det er tydelig at i noen leire ser det ut til at noe glipper. Det har alltid vært tilhengere av NATO-medlemskap i Finland, for eksempel i Nasjonalsamlingens konservative parti (ifølge meningsmålinger utgjør tilhengere og motstandere hver i underkant av en tredjedel av befolkningen, ytterligere en tredjedel er uavgjort).

De yngste konvertittene sitter i Miljøpartiet De Grønne, som også er med i regjeringen. MP og tidligere De Grønne-president Ville Niinistö skrev i et essay at partiet hans burde følge de pragmatiske tyske grønnes eksempel i forhold til NATO. Finland kan vurdere å bli med i NATO «innen de neste fem årene».

Hans partifelle Atte Harjanne gjorde det enda mer presserende: «Når, hvis ikke nå? Stilt overfor Russlands «truende og irriterende nabo» er det ikke lenger nok å «stå ved døren». De finske Grønne ønsker nå å reposisjonere seg på en partikongress i mai.