Den har blitt kalt den viktigste miljøavtalen siden Paris-avtalen fra 2015 for å redusere globale klimagassutslipp.
Onsdag ble 175 land enige om å lage tidenes første globale traktat om plastforurensning på et møte i Nairobi, Kenya, i FNs miljøforsamling, den ledende globale stemmen for miljø.
Pakten innebærer at arbeidet nå vil begynne med å definere juridisk bindende regler som skal være ferdigstilt innen utgangen av 2024, og adressere «hele livssyklusen til plast fra kilde til hav».
Omtrent 11 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år, et tall som kan tredobles de neste tiårene. Forskning har vist at innen 2050 kan det være mer plast i globale farvann enn fisk.
Den uavhengige brudd med det internasjonale grepet er betydelig.
En «epidemi», milliarder av flasker og poser under forberedelse
Plastforurensning «har blitt en epidemi», sa norsk klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som ledet møtet i Kenya.
Mennesker produserer rundt 300 millioner tonn plastavfall per år, tilsvarende vekten til hver person på planeten. Halvparten av disse produktene er beregnet på engangsbruk.
Og mens millioner av tonn plast havner i havet – som påvirker over 800 marine og kystnære arter – går enda flere til deponier. I løpet av de siste 70 årene har rundt tre fjerdedeler av de rundt 9,2 milliarder tonnene med produsert plast blitt kastet.
Skade på helse
Den nye avtalen anerkjenner spesifikt at «plastforurensning inkluderer mikroplast». Disse mikro- og nanoskopiske bitene, som brytes ned fra større plastavfall, er funnet i mat- og vannsystemene våre; i menneskelige organer og nyfødte.
En studie fra 2019, publisert i tidsskriftet miljøvitenskap og teknologi, funnet at mennesker kan konsumere 39 000 til 52 000 mikroplastpartikler hvert år.
Eksponering for plast kan skade menneskers helse, rapporterer UNEP, og potensielt påvirke fruktbarhet, hormonell, metabolsk og nevrologisk aktivitet. Brenning av plastavfall frigjør tungmetaller og giftige kjemikalier i atmosfæren, bidrar til luftforurensning, og er knyttet til luftveissykdommer og kreft.
Plast = klimaendringer
En betydelig klimakostnad følger med alt dette sløsingen med plast. Omtrent 98 % av engangsproduktene er laget av fossilt brensel, hvor hovedingrediensene er nafta, et stoff laget av råolje, og en flytende naturgass, etan.
Global oppvarmingsutslipp fra produksjon, bruk og avhending av konvensjonell fossilt brenselbasert plast anslås å stige til 19 % av det globale karbonbudsjettet innen 2040, rapporterer UNEP.
Nærmer seg «livssyklusen»
FN-resolusjonen tar en helhetlig tilnærming til plastproblemet, og ser ikke bare på sluttproduktet, men også på råvarene.
Den erkjenner at et «bredt spekter» av bærekraftige alternativer og teknologier, samt internasjonalt samarbeid, vil være nødvendig for å redesigne plastemballasje samt innsamlings- og reprosesseringsinfrastruktur.
Plast som ikke kan kastes bør i stedet være gjenbrukbar, resirkulerbar eller komposterbar. Dette skiftet til den såkalte «sirkulære økonomien» forventes å redusere plasten som dumpes i havet med mer enn 80 % innen 2040 og halvere produksjonen av ny plast.
Den internasjonale avtalen forventes å spare regjeringer for 70 milliarder dollar i løpet av de neste to tiårene og redusere utslippene med 25 %.
Inkluderingen av «livssyklusen» til plast i teksten vil ikke være gode nyheter for de store olje- og kjemiske selskapene som produserer plast og som kjempet for å holde FN-samtalene fokusert på håndtering og resirkulering, i stedet for design og skapelse.
Avtalen anerkjenner også «det betydelige bidraget» fra arbeidere i uformelle og samarbeidende miljøer til innsamling, sortering og resirkulering av plast i mange land. UNEP sier at å takle plastforurensning vil skape ytterligere 700 000 arbeidsplasser, hovedsakelig i det globale sør.
«En triumf av planeten jorden»
På bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina og økende politiske polarisering, var medlemmer av de 175 landene som signerte avtalen raske til å påpeke at når det kommer til å hate plastforurensning, snakker nasjoner om én stemme.
– I sammenheng med geopolitisk uro viser FNs miljøforsamling multilateralt samarbeid på sitt beste, sa Norges minister Eide.
Inger Andersen, UNEPs administrerende direktør, la til at det var «en triumf for planeten Jorden over engangsplast».
– Dette er den viktigste multilaterale miljøavtalen siden Paris-avtalen. Det er en forsikring for denne generasjonen og fremtidige generasjoner, så de kan leve med plast og ikke bli fordømt, sa hun.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»