Eksperter: Finlands NATO-bud ville bety mye for Sverige

«Et jordskjelv i Finlands sikkerhetspolitikk.» Slik beskriver førsteamanuensis Tomas Ries ved Försvarshögskolan i Sverige at NATO-medlemskap nå plutselig står øverst på landets nyhetsagenda fordi saken ikke engang har vært diskutert på 30 år.

– Mens det stemmer at Sanna Marin og hennes partikamerater nå støtter medlemskap, er det et klart stortingsflertall. Dette, kombinert med skiftet i opinionen og president Niinistös plutselige møte med Biden, indikerer at noe veldig, veldig alvorlig har skjedd i Finland. Et møte med den amerikanske presidenten tar vanligvis mellom seks måneder og ett år å organisere, forklarer Tomas Ries.

Finland har alltid visst at Putin er farlig, men han har blitt så uberegnelig at det føles som om den gamle politikken ikke lenger fungerer, dvs. den konsekvente «tosporede» politikken om ikke å være sårbar på den ene siden og ikke provosere Russland på den andre hånden. Nå gjør de en dramatisk kursendring veldig raskt, noe som indikerer at det kan være noe mer enn Putins angrep som hjemsøker, men hva det er gjenstår å se.

På fredag ​​avla president Sauli Niinistö et raskt og overraskende besøk i Det hvite hus, hvorfra Joe Biden også koblet statsminister Magdalena Andersson via telefon. I et senere intervju med forsyningsselskapet PBS Niinistö sier at de nordiske landenes langsiktige samarbeid med USA vil bli styrket i fremtiden.

– Vi snakker om en slags prosess, en sak om gangen så lenge uten å definere det, og så ser vi hva vi har på bordet som vi kan gjøre sammen. NATO er en annen sak, det er opp til Finland, men jeg forsto at NATO holder døren åpen ut fra prinsippet om de som kan oppfylle kriteriene. I Finland har vi en veldig livlig og viktig diskusjon om NATO og medlemskap, sier Sauli Niinistö til PBS.

– Vi var ganske sikre, men gitt det vi nå har sett i Europa, må vi tenke på det. Jeg tror ikke Russland angriper Finland militært, men det russiske kravet om å ikke slutte seg til NATO eller at NATO slutter å ta opp andre land kan føre til en situasjon der Russland anser seg berettiget til å «ha en mening om hva som skjer i nærområdet og det er ikke en hyggelig tanke.

Finland og Sverige Hvert forhold til NATO skiller seg formelt ut ved at Finland har en såkalt militær allianseopsjon, altså en parlamentarisk beslutning om å holde døren åpen for medlemskap. Forskjellen er avgjørende, ifølge utenriksminister Ann Linde, mens hennes finske motpart Pekka Haavisto sier det egentlig bare er et ord som ikke en gang er formalisert i noe dokument.

– Folk i Moskva bryr seg nok lite om det svenske parlamentet ville stemme for et alternativ da NATO allerede har fortalt oss og flere andre land at døren er åpen. Det som kan vekke en reaksjon fra Russland er kun en formell anmodning, tror Kjell Engelbrekt, professor i statsvitenskap ved Försvarshögskolan i Sverige.

Sauli Niinistös møte med Joe Biden kan også få betydelige konsekvenser for Sverige, sier han.

– Absolutt. De siste årene har Sverige og Finland utviklet en sikkerhetspolitisk og militært samarbeid, i stor grad fordi vi ønsker å handle sammen. Finland ble overrasket over Sveriges EU-medlemskap, men i denne sammenhengen innser Stockholm og Helsinki at det er svært viktig at vi handler sammen eller i full samråd, sier Kjell Engelbrekt.

I denne sammenheng vil dette bety at nabolandene søker om felles NATO-medlemskap. En av grunnene vil være å sikre at Russland ikke kan rette noe sinne mot den ene parten, dvs. spre risikofordelingen mellom Sverige og Finland.

Tomas Ries er enig i halvparten av denne analysen:

– Min tolkning er at Sverige kan velge og velge, at landets vitale sikkerhetsinteresser ikke skades av et finsk medlemskap i NATO, men i realiteten betyr dette bare at skjoldet mot Russland forsterkes og at Sverige kan fortsette å samarbeide. med Finland. Finland kan derimot ikke holde seg unna dersom Sverige bestemmer seg for å være med.

Under den kalde krigen hersket den såkalte nordiske balansen med NATO-land, Danmark, Norge og Island, Sverige og Finland ikke på linje med VSBs vennskaps- og bistandspakt med Sovjetunionen. Etter oppløsningen av Warszawapakten i 1991 ble Sverige og Finland gradvis en sikkerhets- og forsvarspolitisk enhet.

– Finlands posisjon overfor Kreml har blitt mye mer selvstendig og den har beveget seg vestover, blant annet ved å følge Sverige inn i EU for å få større handlingsrom. Et nytt skritt i denne retningen ble tatt helt nylig med bestillingen av amerikanske F-35 jagerfly som også kan brukes til offensive formål, forklarer Kjell Engelbrekt.

Å bli medlem av NATO er under normale omstendigheter en lang prosess med innenrikspolitiske elementer og internasjonale forhandlinger. Nå lever vi imidlertid plutselig i et annet sikkerhetspolitisk Europa, sier Tomas Ries, der NATO kan ta beslutninger veldig raskt.

– Det skjedde veldig fort mye på veldig kort tid.