Nooshi Dadgostar gikk inn på Magdalena Anderssons handelsrom.
Die Linke har fremmet politiske krav – mer penger til lavinntektspensjonister og bedre forhold ved sykdom – men for Nooshi Dadgostar er forhandlingen bare en del av en langsiktig kamp for å tvinge Senteret til å se seg selv som en del av et firdelt partnerskap mellom C, S, MP og V.
Die Linke vet at sentrumsledelsen har sine grunner for å holde seg til midtlinjen og samarbeide verken med SD eller med V. Sentervelgere og spesielt dens medlemmer ville ikke klare å gjøre en så venstrerask og kraftfull tur.
Men V-strategene håper å ha tiden på sin side.
En permanent og slitsom kampanje for å fremstille Senterets holdning som ulogisk og urimelig vil endelig bære frukter etter valget i 2022. Denne kampanjen har allerede startet i sommer, da januaravtalen falt. Han vil få ytterligere støtte dersom Magdalena Andersson viser Senteret at hun kan gi politiske innrømmelser til V.
Sp og Venstre er i utgangspunktet enige om at C og V må gå overens dersom de to partiene skal bygge et regjeringsgrunnlag etter valget i 2022. Senterpartiet vil på sin side trolig holde fast ved sin linje med V. klar. mindre frem til valget. Annie Lööf håper å kunne påvirke opinionen og andre partier i hennes retning. Senterets drøm er et valgresultat som gir de tidligere alliansepartiene tilstrekkelig mandat til å prøve å danne en mindretallsregjering som søker å samarbeide med sosialdemokratene. Dersom moderatene i en slik situasjon foretrekker å holde fast ved tilknytningen til SD, ser Senterpartiet ut til å ha gode argumenter for å reforhandle venstresiden.
Venstre og Senterpartiet fører med andre ord en langvarig utmattelseskrig foran velgermening. Kampanjene har motsatte mål, men kan – hvis valgutfallet krever det – lande i samme hjørne av ringen etter valget i 2022.
Så hvor sterk er Nooshi Dadgostars forhandlingssete?
Alle vet at Die Linke ikke kan handle slik at det blir en høyreregjering. Sosialdemokratene hevder derfor at Dadgostar nå må velge mellom to alternativer: Magdalena Andersson eller Ulf Kristersson.
I realiteten er risikoen for at Ulf Kristersson blir statsminister før valget nærmest ikke-eksisterende, noe han selv har innsett og erklært offentlig. Det er mulig å tenke seg en situasjon der trykkfeil eller et fravær under en stortingsavstemning fører til nominasjonen av Kristersson. I dette tilfellet vil det være høyst midlertidig ettersom sosialdemokratene umiddelbart ville organisere en ny avstemning og felle en slik regjering.
Dette tyder på at Nooshi Dadgostar har en god forhandlingsposisjon. Men det er også mange ting som taler imot.
I utgangspunktet har Die Linke et takknemlig argument som er lett å formidle til opinionen: «Du kan ikke be om at vi støtter en regjering som ikke vil gi oss noe.
Men dette argumentet er allerede overdrevet. Det var kun ved å forhandle at sosialdemokratene delvis fikk overtaket. Og dersom Die Linke forlenger forhandlingene – for å presse gjennom det Magdalena Andersson anser som urimelig – vil ikke sosialdemokratene sette fingrene mellom de to.
Sosialdemokratene vil da gjøre det klart for omverdenen at de har kommet med svært generøse tilbud til V som det utakknemlige partiet har takket nei til. De vil si at velgerne er lei av regjeringskriser og anklage Die Linke for å sabotere. De vil trekke frem meningsmålinger som viser at venstreorienterte velgere ønsker å nominere Magdalena Andersson.
Og de vil ta hjelp av tillitsvalgte, spesielt LO-representanter tilknyttet SV, i denne kampanjen. Det er – som spørsmålet til LAS viser – det mest følsomme poenget med Die Linke. Når det begynner å blåse på LO-siden, sliter Nooshi Dadgostar med å holde seg.
Hvilke krav kan Die Linke da sende videre i de pågående forhandlingene?
Dadgostar øker dermed pensjoner og helseforsikring.
Pensjonsspørsmålet er låst fordi sosialdemokratene har kastet ut de borgerlige partiene i pensjonsgruppen. Prinsipielt sett er derfor moderatene, Kristelig Folkeparti, liberale og sentrumspartier forpliktet til å godkjenne regjeringens nye forslag om pensjonssystemet.
Samtidig har regjeringen vist at den kan skyve en flaggende pensjonsgruppe foran seg i saker som nyter bred velgerstøtte. Det aktuelle eksempelet er pensjonstillegget som borgerskapet motvillig har akseptert. Det kan også tenkes at S og V blir enige om et skattekutt som rammer de lavest betalte pensjonistene. Problemet med skattelettelser er at de vanligvis må gjennomføres i begynnelsen av året og derfor trolig bør skje senere.
Magdalena Andersson har trolig større spillerom til å slå seg til ro med helseforsikring. Mye av Die Linkes kritikk av dagens drift av forsikring kan påvirkes av regjeringen uten at den trenger å søke tillatelse fra Riksdagen. Myndigheter som den svenske trygdekassan er regulert av regjeringen, blant annet gjennom reguleringsbrev og forordninger, og de krever ikke støtte fra Centerpartiet i Riksdagen. Nooshi Dadgostars anmodning om å oppheve fradraget for prøvetid er vanskeligere å gjennomføre, men vil i begrenset form kunne inngå i en avtale hvor V kunne finne at det da viser seg umulig å gjøre forslaget gjeldende.
Det kan være nyttig å minne om at alt samarbeidet mellom regjeringen og Die Linke mellom 2014 og 2018 var basert på et forslag om velferdsgevinster som ikke lot seg gjennomføre på grunn av manglende oppslutning i Riksdagen.
Det ville ikke være overraskende om Magdalena Andersson ba presidenten om noen dager til denne tirsdagen, men Die Linkes forhandlingsholdning strider mot det faktum at Nooshi Dadgostar har rett i sin spådom om at det kommer til å bli «lange» forhandlinger. og vanskelig.» . Når det gjelder Venstres viktigste forhandlingskrav – å bli behandlet på lik linje med Senterpartiet i et regjeringsdokument – tar det lengre tid før vi har svaret. Den griper tidligst inn under opptellingen av stemmene i september 2022.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»