Behørig kjempet i den andre boken om Humlan Hansson

Å skrive en oppfølger er aldri veldig enkelt, og det kan føles veldig vanskelig etter at den første boken får Augustprisen. «Secrets of Humlan Hansson» vant fortjent statuetten i 2020, og allerede et år senere er andre del tilgjengelig. Det er vanskelig å se om forlaget eller forfatteren har skrudd opp tempoet, men det er ikke å nekte for at det er trappet opp, da det ikke er mye av staheten som sees i den første boken. Det var styrken at fortellerperspektivet til barnet tillot åpenhet både når det gjaldt familiens «psykiske lidelser», hestefeberen til hardtarbeidende klassekamerater og det egoistiske behovet for en bestevenn. Som leser var det vanskelig å vite hvordan historien skulle utforme seg, det hele hang sammen med en befriende besettelse, i bilde og tekst.

Det er vanskelig å se om forlaget eller forfatteren har skrudd opp tempoet, men det er ikke å nekte for at det er trappet opp, da det ikke er mye av staheten som sees i den første boken.

Også her presenterer illustrasjonene humla sitt ståsted, gjennom klissete svart-hvitt-tegninger, lister og tabeller, men teksten mister det: verden sett fra humlens ståsted. Dette skyldes i hovedsak at Humlan Hansson reiste til Spania.

Å la hovedpersonen dra på en reise slik at nye karakterer og synspunkter enkelt kan legges til er en slitsom plukk-me-up man ser i mange tegneserier, men man tyr vanligvis ikke til trikset allerede i andre del, men først når hjemmemiljøets muligheter er uttømt. Nå er det ikke mye kontakt verken med hestekvinnene eller med den labile tanten, og romanens mest spennende setning, om den gale Fanny hos alle voksne, har ingen sjanse til å utvikle seg: «Den eneste normale voksne jeg kjenner er tante Fanny» . Her er et tema om normalitet, sykdom og helse og barns behov overfor voksne, som du gjerne vil se mer av. Men slike ting tar lengre tid å utvikle seg, enn å slåss med tull om en bohem yogalærer, en kjekk mann som setter humler på Humlans mor, en far tapt i alle situasjoner og en gjeng med partyjenter fra Norge. For dem er det en raskt fylt modell å jobbe med.

Jeg ser frem til en tredje del, men jeg liker å vente veldig lenge, slik at den unike og autentiske karakteren i Bourdon-historien får tid til å vokse.

Lær om barnebøker og mer av Martin Hellström.