Så kom Ukraina-krisen, og vi er tilbake til en situasjon preget av alt annet enn tillit. Våpen snakker på vegne av Russland og 30 NATO-land. Ingen av oss vet om den pågående diplomatiske innsatsen vil tjene til å forsinke eller forhindre en væpnet konflikt.
Vi kan holde fast ved det håpet.
Gjennom en serie historier i High North News har vi nylig dokumentert hvordan Ukraina-konflikten også påvirker vår egen hverdag. Tross alt er nord der vi har en grense mot Russland. Forsker Ina Holst Pedersen ved Sjøkrigsskolen i Bergen beskrev her om dagen hvordan også den russiske nordflåten mobiliseres for å legge ytterligere press på NATO og USA.
Fem russiske krigsskip seilte nylig langs norskekysten, og da den russiske og amerikanske utenriksministeren nylig møttes, lettet to russiske bombefly og satte kursen mot Franz Josephs land.
Det er viktig å påpeke at alt dette skjer i henhold til gjeldende regelverk og som en del av en militærøvelse.
I mars og april vil den største norskledede militærøvelsen siden 1980-tallet finne sted. Totalt skal 35.000 soldater fra 26 land trene sammen på norsk jord.
Klynger seg til historien
Ingen født i Norge etter 1960 har et personlig forhold til varm krig. Det utgjør omtrent 85 prosent av den norske befolkningen. Mange av dem bor i Nord-Norge. Der klamrer vi oss til empiriske erfaringer som forteller oss om en fredelig grense mellom Norge og Russland.
Det bør vi holde fast ved, samtidig som vi erkjenner at et folk-til-folk-samarbeid som har tatt 30 år å bygge opp er i ferd med å miste fotfestet. Godt hjulpet av stengt pandemigrense, mister vi menneskene bak generalens mobilisering av militær makt.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»