ÅFJORD, Norge: På en vindfull fjellrygg vever Jama-brødrene seg mellom vindturbiner som strekker seg så langt øyet kan se, over det som en gang var dyrenes vinterbeite. Klimanød eller ikke, for disse reindriftsutøverne må turbinene stoppe.
– Før var området perfekt for reinsdyrene våre. Stedet var uberørt, bevart fra menneskelig aktivitet. Nå er alt ødelagt for årene som kommer,” klager Leif Arne, den yngste av brødrene, som kjører sin 4×4.
På begge sider av polarsirkelen, medlemmer av Nord-EuropaDen samiske minoriteten er sterkt imot storskala vindparker og andre «grønne» infrastrukturprosjekter, som de sier truer deres livsgrunnlag og griper inn i deres forfedres tradisjoner.
En klassisk David og Goliat-fortelling, og samene kan ende opp med å vinne.
I en banebrytende dom i oktober slo Norges Høyesterett fast at to vindparker reist på Fosen-halvøya på Vestlandet krenket rettighetene til seks samiske familier, inkludert Jamas, til å praktisere sin kultur, i strid med den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Sammen med fire mindre naboanlegg utgjør de to vindparkene, Storheia og Roan, den største vindparken på land i Europa, med en samlet kapasitet på 1.057 MW, nok energi til å drive mer enn 170.000 boliger.
Mens de 11 høyesterettsdommerne enstemmig erklærte driftstillatelsene og ekspropriasjonsfullmaktene som banet vei for byggingen av de 151 vindturbinene ugyldige, sa de ingenting om hva som nå ville skje med konstruksjonene.
For Jama-brødrene, hvis familie har vært reindriftsutøvere i generasjoner, er det ingen tvil. «Disse turbinene må demonteres», slår de fast.
Ifølge dem fratar Storheia vindpark, ferdigstilt i 2020, dem det beste av sine tre vinterbeite, som de bruker vekselvis.
Reinsdyr er nomader som streifer, avhengig av årstid, for å finne lav, deres viktigste matkilde, spesielt om vinteren. Blir de plaget av vindturbiner, går de andre steder.
Ikke et reinsdyr i sikte
Med lassoen festet til skulderen skanner storebror John Kristian den enorme snødekte horisonten med kikkerten. Ikke et reinsdyr i sikte.
– Det er umulig for reinen å komme hit nå, med alle de enorme forstyrrelsene som er forårsaket av turbinenes spinn og svinger, som skremmer dem. Og de lager så mye støy, sier han.
«Det er også parkeringsplasser, veier, planoverganger… Her har naturen blitt fullstendig ødelagt. Det er bare småstein igjen, legger han til.
Før Høyesteretts avgjørelse hadde en underrett anbefalt at tapet av jord ble kompensert økonomisk, for å gjøre det mulig for gjeterne å kjøpe fôr til dyrene sine. De avviste dette alternativet blankt.
«Rein må finne mat selv. Hvis vi gir dem mat, er det ikke lenger tradisjonell avl, sier Leif Arne.
Hvis det ikke kontrolleres, betyr mangelen på beite at Jamaene må redusere størrelsen på flokken sin, hvor antallet de ikke avslører offentlig fordi «det ville vært som å kringkaste hvor mye penger du har i banken».
Med sine 55 sliter Leif Arne allerede med å få endene til å møtes.
Han fortalte retten at selskapet hans hadde et overskudd på mindre enn 300 000 kroner (30 000 euro, 34 000 dollar) i 2018.
Å redusere flokken hans ville true levedyktigheten til driften hans. I mellomtiden fortsetter turbinene å snu, til tross for rettsavgjørelsen.
– Vi tar Høyesteretts avgjørelse svært alvorlig… Vi ønsker selvfølgelig å rette opp situasjonen, insisterer Torbjørn Steen, talsmann for Fosen Vind, konsortiet som driver det meste av vindparken.
«Neste steg er å definere driftsbetingelser som sikrer at vi kan drive vindturbinene uten å krenke rettighetene til oppdretterne eller true deres avl. Det vi prioriterer nå er å ha en dialog med oppdretterne, sier han.
dantesk dilemma
Den norske stat, hovedaksjonær i det kritiserte prosjektet via det offentlige energikonsernet Statkraft, befinner seg nå i en blindgate.
Hvordan respekterer den rettsavgjørelsen og beskytter samenes rettigheter, uten å sette dets enorme økonomiske interesser i fare, med Fosens seks vindparker som koster over en milliard euro totalt, eller bremser en omstilling som allerede er treg?
Storheia og Roan stod alene for mer enn 20 % av vindkraften produsert i Norge i 2020, ifølge Fosen Vind.
Foreløpig sa Olje- og energidepartementet, som ga konsesjonene siden de ble erklært ugyldige, at det trengs mer ekspertise.
– Vi har ikke tatt stilling til om anleggene kan stå helt eller delvis på plass, sa statsråd Marte Mjos Persen. AFP.
Dette har frustrert samene, som ser på forsinkelsen som en stoppmanøver som gjør at turbinene kan fortsette i drift, eller enda verre, en vei rundt rettskjennelsen.
– Staten må erkjenne at det har blitt gjort alvorlige feil de siste 20 årene, og det kan den gjøre ved å be om unnskyldning, sa Silje Karine Muotka, talsmann for Sametinget, Norges Sameting.
– Og konkrete handlinger må følge: Driftstillatelsen må kanselleres, turbinene må demonteres fullstendig og området må restaureres, omplantes og returneres til gjeterne, sa hun til AFP.
For hver dag som går mister Sissel Stormo Holtan, en 40 år gammel gjeter, litt mer troen på rettssystemet. Hun kjempet mot vindparken Roan og vant, eller det trodde hun.
«Vel, ingenting skjedde selv om vi vant. Det er litt rart å starte en ny kamp og det er … urettferdig,» sier hun mens hun gir håndfuller lav til en ung foreldreløs rein, nå tamme.
Smilende, men samtidig irritert, sier hun at hun er lei av å høre myndighetene snakke om en tidkrevende «prosess».
«Jo før de tar dem ned, jo raskere kan vi bruke området igjen,» sier hun, før hun raskt legger til: «Jeg ser ikke for meg å bruke området. Kanskje datteren min eller barnebarna mine kan bruke den.
Vetorett?
Samene, tidligere kjent som lappene, et begrep som nå anses som nedsettende, er en urbefolkningsminoritet på rundt 100 000 mennesker som tradisjonelt har levd av reindrift og fiske.
Spredt over Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland har fellesskapet en smertefull fortid.
De ble utsatt for brutale assimileringsinnsats på 1900-tallet, og landet de stolte på i generasjoner er nå preget av energi-, gruve- og turismeprosjekter.
Før Storheia og Roan har andre vindparker blitt reist på «deres» land og noen er under bygging eller bygging.
Som dagens Don Quijote står samene nå mot vindmøllene. Sametingarrådet, et samarbeidsorgan som samler samfunnsparlamentene i Norge, Sverige og Finland, hevder en form for vetorett for fremtidige prosjekter.
Ethvert vindkraftprosjekt må godkjennes av det lokale samene og deres folkevalgte, eller settes på vent, sa han i en uttalelse vedtatt i januar i fjor.
Mens det «erkjenner at klimaendringer er et alvorlig problem som påvirker det samiske samfunnet», understreket rådet at «tiltak som tas for å begrense klimaendringene ikke må ha en negativ innvirkning på kulturen og levekårene for urfolk».
Mange observatører sier at Norges Høyesteretts avgjørelse kan skape en rettslig presedens som kan påvirke andre infrastrukturprosjekter på samisk befolkede landområder i Norge og nabolandene.
– Andre selskaper må tenke seg om to ganger før de starter et prosjekt uten først å få lovligheten testet i retten, spådde Susanne Normann, forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»