Følg Norges ledetråd – undersøk avkriminalisert narkotikabruk

I Norge ble det nylig gjennomført en solid undersøkelse som så på vitenskapen bak rusbruk og skadevirkningene. Etter nøye vurdering ble det konkludert med at fordelene oppveier ulempene ved å avkriminalisere rusmidler til personlig bruk. Det er en seriøs tilnærming til politikk. Og dette står i sterk kontrast til måten vår egen regjering opptrer i samme sak.

LES MER: Norge bør avkriminalisere narkotika til eget bruk

Ønsker å se redusert bruk

Sosialutvalget vedtok for over ett år siden at Sveriges narkotikapolitikk måtte gjennomgås. Spesielt for å finne ut hvordan det er at Sverige leder Europa i antall mennesker som dør av narkotikarelaterte årsaker, når vi kanskje har den strengeste og mest restriktive narkotikapolitikken i verden. Utvalgets initiativ kom fra Senterpartiet og høstet støtte fra alle stortingspartiene. Senterpartiet – så vel som andre partier – ønsker at færre bruker narkotika. Men vi ønsker også å se mindre skadevirkninger hos de som fortsatt bruker rusmidler.

Men sosialminister Lena Hallengren går mot Riksdagen. Sosialministeren nekter å etterforske kriminaliseringen av eget bruk som er selve grunnlaget for svensk politikk. Hvorfor? Fordi hun ikke vil. Det ble ikke fremsatt noe argument. Det er kun dette sosialministeren og regjeringen ønsker, ikke det som er viktig for de som er avhengige eller utsettes for konsekvensene av det.

Dessverre er ikke Lena Hallengren alene i regjering når det gjelder aktivt å ville ignorere kunnskap om narkotikabruk og narkotikapolitikk i Sverige.

Gå mot forskningen

Statsministeren sa tidligere følgende som grunnlag for regjeringens ruspolitikk: «Vi vet at vi har størst rusbruk i velstående områder. Djursholm, Danderyd, det er her du har størst forbruk. Det var en uttalelse som Sveriges kollektive narkotika- og narkotikapolitiske forskningsorgan hadde tatt avstand fra. Likevel holdt både statsministeren og justisministeren på.

LES MER: Norge kan innføre straffrihet for besittelse av narkotika

Folkehelsemyndigheten i Sverige anbefalte, i motsetning til regjeringen, en gransking av avkriminalisering. Folkehelsemyndigheten i Sverige ga også Centralförbundet för alkohol- og narkotikainformasjon (CAN) i oppdrag å undersøke narkotikabruk blant ulike sosioøkonomiske grupper i det svenske samfunnet. CAN-undersøkelsen ble nylig presentert og viser følgende:

En noe høyere andel brukte rusmidler det siste året i gruppen med lavere sosioøkonomisk posisjon.

Personer med lavere sosioøkonomisk posisjon bruker mer rusmidler enn personer med høyere sosioøkonomisk posisjon.

Gruppen med lavere utdanning bruker tre ganger mer rusmidler enn gruppen med høyere utdanning. Lignende trender observeres når inntekt og sysselsetting måler sosioøkonomisk stilling.

Gruppen med høyere sosioøkonomisk posisjon representerer en mindre del av den totale bruken.

Personer med høyere utdanning står for 27 prosent av den totale narkotikabruken, til tross for at de representerer 44 prosent av befolkningen og den femtedel av befolkningen med høyest inntekt står for 10 prosent av befolkningen.

Regjeringen nekter å lytte

Disse resultatene er konsistente og tydeliggjør tidligere forskning på narkotikabruk blant ulike sosioøkonomiske grupper. Men regjeringen nekter å lytte til forskningen.

Regjeringen er forpliktet til en tankefigur om rike ungdommer som fester på narkotika og ikke bryr seg om konsekvensene for de laveste i samfunnet. Realiteten er at det er regjeringen som ikke bryr seg om konsekvensene for de laveste i samfunnet. For det er her rusbruken er viktigst. Og det er her konsekvensene av dagens politikk er mest merkbare. Og det er ikke en fest.

Den svenske regjeringen ønsker i mellomtiden å fortsette å basere sin narkotikapolitikk på intuisjon og gå fra dårlig til dårlig. Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn å ikke bry seg om å hjelpe de mest sårbare.

Den norske regjeringen ønsker å basere sin narkotikapolitikk på vitenskap og dokumentert erfaring og gå fra straff til bistand. For de har kommet frem til at dette er den beste måten å hjelpe de mest sårbare på.

Den svenske regjeringen ønsker i mellomtiden å fortsette å basere sin narkotikapolitikk på intuisjon og gå fra dårlig til dårlig. Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn å ikke bry seg om å hjelpe de mest sårbare.

Det er mange, mange spørsmål jeg vil stille til en sosialminister som velger å ignorere både forskning, andre lands erfaringer og råd fra egne myndigheter.

Men jeg er glad for å ha et svar på en:

Hvordan vil sosialministeren opptre for å sikre at regjeringens ruspolitikk bygger på vitenskap og dokumentert erfaring?

Niels Paarup-Petersen (C), stedfortreder