Svenskene merker ny trend i sparing | HN

Exchange Traded Fund (ETF) er et børshandlet fond som sporer verdien av en underliggende eiendel, for eksempel en vare eller indeks på en utenlandsk valuta.

Men det er en spareform som ikke har vært like effektiv i Sverige som i resten av Norden. Blant Nordnets svenske kunder økte antallet eiere av børsomsatte fond med kun 4 % i 2021. Over hele Norden har det vært en økning på opptil 40 %. Økningen var særlig betydelig blant danske og finske sparere i Nordnet.

I Danmark og Finland har 17 % av Nordnet-kundene en eller flere ETF-er på sparepengene. I Norge er tilsvarende tall 5 prosent, og i Sverige kun 4 prosent.

Den store forskjellen skyldes ifølge Frida Bratt, spareøkonom i Nordnet, kostnadsbevisste svenske sparere, pressede fondsavgifter og et bredt utvalg av indeksfond i Sverige.

– I Danmark er for eksempel ikke fondsavgiftene så lave, så børshandlede fond er i ferd med å bli et alternativ til et indeksfond. ETF-er kan til og med erstatte et vanlig globalt fond når de er mye billigere, sier Frida Bratt.

Handles i form av aksjer

I motsetning til et vanlig indeksfond, handles børshandlede fond mer som aksjer, når de omsettes og verdsettes i sanntid. Tvert imot er et indeksfond tregere og et kjøp kan ta flere dager. Det finnes mange typer og nisjer av ETF-er, for eksempel råvarer, robotikk eller e-sport.

Ifølge Frida Bratt er fordelen med skjemaet at du som investor raskt kan gå inn og ut av et bestemt marked og få rask eksponering og risikospredning til en billig pris, når forvaltningshonorarene er svake.

Men som med aksjer, er det også en meglerkostnad, en handelskostnad og en spredning, enhver forskjell som du ønsker å kjøpe ETFen for og hva selgeren vil betale, som du bør være klar over.

– Man må huske hva det egentlig koster. Hvis du har en bank med høy meglerrente, er det kanskje ikke hensiktsmessig med en ETF, sier Frida Bratt.

Forskrifter påvirker

En kald interesse for børshandlede fond er også merkbar blant Avanzas kunder. Totalt 39 345 kunder eier ETFer hos nettmegleren Avanza, som tilsvarer 2,4 % av alle kunder.

I 2021 økte antall kunder med 8,8 %, sammenlignet med 36 165 kunder ved inngangen til året.

Dette er delvis fordi Avanza kuttet mer enn 3000 børshandlede fond da et nytt EU-regelverk ble innført for tre år siden, som begrenset handel med amerikanske og kanadiske ETFer.

I USA er spareformen mye mer vanlig, ifølge Nicklas Andersson, spareøkonom i Avanza.

– Da man av disse reguleringsgrunnene skulle fjerne amerikanerne, hadde jeg håpet at man kunne produsere europeiske varianter. Det har vært noen få, men det kan bli flere, sier Nicklas Andersson.

«Vanskelig å se den samme bommen»

Hvis det utvikles flere europeiske alternativer, tror Nicklas Andersson at sparingen i børshandlede fond vil bli større i Sverige.

Frida Bratt tror at etter hvert som svenskene blir mer interessert i å spare, kan flere og flere få øynene opp for spareformen.

– Men da er det nødvendig at du som sparer er mer aktiv, leser videre og har en formening om de ulike markedene og sektorene.

Det billige argumentet biter nok ikke på svenske sparere, derimot, i motsetning til danskene eller finnene, sier Frida Bratt.

– Jeg synes det er vanskelig å se den samme boomen i Sverige som i andre land på grunn av rettferdighetsargumentet og fordi vi har våre indeksskjemaer.