Home » Han skriver historie sent i livet

Han skriver historie sent i livet

by Edvard Munch

Lars Hansson har alltid vært interessert i 1930- og 1940-årene. I oppveksten fortalte foreldrene hans om livet i Gøteborg på den tiden. Om nazismens fremvekst, konfliktene mellom ulike grupperinger ved verftene og hvordan det var under krigen.

Selv ble han født i mai 1945, like etter krigens slutt.

– Gøteborg var en smeltedigel gjennom hele mellomkrigstiden. Det var en gammel drøm å studere på den tiden.

Nasjonal påtalemyndighets avhørsrapport

Det har han nå gjort, forskningen hans fokuserer på hvordan flyktninger fra Norge ble tatt imot ved våre grenser etter landets okkupasjon i 1940. Avhandlingen Ved grensen. Ta imot flyktninger fra Norge 1940-45 er basert på hans studier av 30 000 intervjuprotokoller for distriktsadvokater i Bohuslän, Dalsland og Värmland.

Lars Hansson begynte å studere historie noen år før pensjonisttilværelsen, tok en mastergrad, og fortsatte deretter forskningen. Oppgaven ble fullført da han var 74 år gammel. Mye av tiden satt han i statsarkivene i Gøteborg og Karlstad og leste de maskinskrevne protokollene til fylkesadvokatene.

– Det var en av professorene som antydet at det var mange dokumenter fra nasjonale påtalemyndigheter som aldri var blitt behandlet.

Forteller skjebnen til flyktningene

Etter okkupasjonen av Norge i april 1940 strømmet flyktninger til Sverige: tyske desertører, jøder, norske motstandsfolk og hele barnefamilier. De nasjonale påtalemyndighetene sto for mottaket og rapportene fra avhørene forteller om flyktningenes skjebne.

Lars Hanssons materiale viser at det først var et slags lotteri, nasjonale påtalemyndigheter avgjorde annerledes. I Värmland fikk mange avslag, i Bohuslän ble de fleste innlagt.

De som ble avvist ble i mange tilfeller ført til leirer i Norge eller Tyskland. Men det endret seg de siste årene av krigen – så alle måtte bli. Avhandlingen hans viser hvordan hendelsen påvirket nasjonal flyktningpolitikk.

Velg et lokalt perspektiv

– Jeg valgte et lokalt perspektiv, fordi jeg forsto at det var i spredtbygde strøk at flyktningpolitikken ble bestemt i praksis. Her sto de ansikt til ansikt med all dramatikken som dette innebar for hver enkelt. Det var en sjokkeffekt for hele samfunnet, de hadde aldri hatt en slik flyktningstrøm før. Plutselig stod det folk i døråpningen.

Lars Hanssons oppgave gjenspeiler det historiske spørsmålet om når og hvorfor snuoperasjonen skjedde fra fremmedfrykt og grensestenginger på 1930-tallet, til Sverige tok imot 200 000 flyktninger våren 1945. Han opplyser at han innså at det faktisk var mulig å ta imot store masser av flyktninger – og at folk trengtes som arbeidskraft.

Det er mange rørende historier i materialet. For eksempel, når det gjelder barna som måtte forhindres fra å gråte under flukten for ikke å avsløre hele gruppen, ble ett barn bedøvet med sovemedisin og et annet ble dekket for å tie for ikke å «vekke opp fuglene i skog «.

Sønner og døtre intervjuet

Få norske krigsflyktninger er fortsatt i live, men han har intervjuet sønner og døtre.

– Det var interessant å høre om minnene til fedrene og om de kunne snakke om det de hadde vært igjennom.

En av personene som spesielt påvirket skjebnen til Lars Hansson er en tysk soldat som forelsket seg i en ung nordmann. Han deserterte i Sverige, men ble avvist av distriktsadvokaten i Dalsland, dømt til døden av en tysk militærdomstol og henrettet i Oslo.

Kjæresten hans flyktet til Strömstad like før mannen ble skutt og hun var gravid da. Hun var alvorlig traumatisert, og det var ikke før sønnen var i tjueårene at hun kunne fortelle hvem faren hans var.

Han la ut på leting etter sin tyske familie og ble mottatt med åpne armer da han endelig fant dem. Lars klarte å komme i kontakt med sønnen som bodde i Munkedal.

– Jeg fant noen med det navnet og etterlyste gevinst og tap. Det var en opplevelse å høre historien hennes. Historien tar igjen en.

Lukket en sirkel

Arbeidet med oppgaven gikk for fullt for Lars Hansson. Faktisk begynte han tidlig å studere og ble uteksaminert med en bachelorgrad i samfunnsvitenskap i 1970. Etter det kom han ut i arbeidslivet og hadde en lang karriere i byen Gøteborg.

Til slutt griper han trangen til å fortsette å lese. Det var en uvanlig situasjon for å studere på hans alder: jevnaldrende og veiledere var en eller flere generasjoner yngre.

– Det er svimlende når man diskuterer murens fall og innser at de man snakker med ikke en gang var født den gang. Men det er styrkende å bli veiledet av folk mye yngre enn deg, denne varianten var en av de morsomste delene.

Forsker i moden alder

Lars Hansson ser fordeler med å forske i moden alder, han hadde allerede et akademisk språk og nok selvtillit til å bruke det. Men opplevelsen kan også være stressende, mye av historien han leste i ungdommen har blitt revurdert og nyhetene kan være vanskelige å forsone seg med.

– Men det er nyttig, det betyr alltid å stille spørsmål ved standpunktet ditt.

Han hadde ikke doktorgradslønn, men levde på pensjonisttilværelsen og forskningsideen hans ble evaluert akkurat som alle andre. Han har tips til de som vil forske sent i livet:

– Begynn å lese faget noen år før pensjonisttilværelsen. Det er en farlig tid når du går fra jobb til pensjon – risikoen er at du ikke gjør noe i det hele tatt enn å gå i hop igjen og da er det vanskelig å komme tilbake.

Inspirert av Sjöwall / Wahlöö

Etter oppgaven forvandlet Lars Hansson materialet sitt til en populærvitenskapelig bok, Flyturen til Sverige 1940-45. Han har jobbet mye med språk for å gjøre teksten lett tilgjengelig, og hentet blant annet inspirasjon fra direkteadressen til forfatterne av detektivromaner Sjöwall / Wahlöö.

– De var flinke til å starte med noe dramatisk allerede på første side som fanget blikket. Det er en utfordring å skrive lettfattelig, men likevel vitenskapelig. Enkelt språk er ofte vanskeligere å lage enn tyngde.

Lars Hansson fortsetter nå sin forskning på å ta imot flyktninger i nordlige fylker og har allerede en ny bok på gang.

– Det er viktig å ha mest mulig tid, å jobbe så lenge som mulig. Det er en stor tjeneste å kunne bruke både hjernen og kroppen, hvis man kan være frisk.

Related Videos

Leave a Comment