debatt Med begrunnelse i at flertallet av befolkningen er vaksinert og smittenivået er lavt, fjernet regjeringen nylig erstatning for karensfradraget. Det var en stor feil, skriver Kommunal-president Malin Ragnegård.
Å gjøre det vanskeligere for omsorgspersoner å holde seg hjemme når de er syke er alltid en dårlig idé, men i en situasjon der smittespredningen øker igjen, kan det hende at fradraget ikke bare er en dårlig idé som fører til en stor urettferdighet. Det kan også være et spørsmål om liv og død.
Å være hjemme etter jobb på grunn av sykdom betyr et stort økonomisk tap for medlemmene i Kommunal. De som jobber innen eldreomsorg, pleie eller barnevern kan ikke jobbe hjemmefra med milde forkjølelsessymptomer eller mens de venter på prøvesvar, i motsetning til mange funksjonærer. Karensfradraget innebærer at folk straffes økonomisk for å ta ansvar, både for virksomheten de jobber i og for egen helse.
Samtidig er medlemmer av Kommunal spesielt utsatt for smittefare på jobben. Pleie- og omsorgsarbeidere er relativt sett mer utsatt for sykefravær på grunn av jobbens karakter. Nær fysisk kontakt med eldre, syke eller barn er en naturlig del av jobben og er umulig å unngå.
Når skal Sverige forstå noe som våre nordiske naboer har forstått lenge?
Prøvefradraget er den vanligste årsaken til det som kalles sykefravær. Sykefravær fører til økt smittespredning og rammer kollegaer, omsorgspersoner og bedriften generelt, noe som selvsagt også er negativt sett fra arbeidsgivers side og samfunnsmessig økonomisk. gjelder for å redusere smittespredning.
Dette er ikke nyheter for noen. Politikerne har erkjent baksiden av karenstidsfradraget: At folk må velge mellom å gå syke på jobb eller ha en økonomi som ikke går hånd i hånd. Husleie og mat skal betales enten det er en pandemi eller ikke. Dette skaper en svært uheldig situasjon hvor mange medlemmer blir tvunget til å velge mellom to svært dårlige alternativer.
Sverige er det eneste nordiske landet som har referanseperiodefradrag. I Norge er det ingen prøvetid i helseforsikring og den forsikrede mottar også 100 prosent av lønnen fra første sykedag. I Danmark ble referansedagen opphevet i 1986 uten økning i sykefraværet. Danskene så at kvalifiseringsdagen skapte et syketilstedeværelse som var skadelig på sikt og de ønsket også å hindre videre spredning av smitten, spesielt innen helse- og omsorgsområdet da transportører følte seg forpliktet til å jobbe av økonomiske årsaker. I Finland vurderte høyreregjeringen å innføre en karensdag i helseforsikring for rundt syv år siden, men argumentene mot det ble funnet å veie opp for fordelene. Når skal Sverige forstå noe som våre nordiske naboer har forstått lenge?
Når smitten øker, er det igjen medlemmene i Kommunal som står i frontlinjen for å løse situasjonen. Det er da ganske urimelig at de blir dobbelt rammet av fradrag for transportkostnader som slår urettmessig. Ved å bli utsatt for smitte på jobb og deretter bli hardt rammet økonomisk fordi de må holde seg hjemme selv med milde symptomer.
Karenstidsfradraget bør fjernes umiddelbart og permanent. Fradrag er et problem som fører til økonomisk urettferdighet for den enkelte samt vidtrekkende negative konsekvenser for arbeidsgivere og samfunnet som helhet. Og det burde være en selvfølge, etter det vi har lært av pandemien, at et karensfradrag ikke har noen plass i en velferdsstat som Sverige – spesielt ikke i en situasjon hvor smittespredningen øker.
Malin Ragregård
Forbundspresident i Kommunal
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»