Gjennom årene har videospill og deres sosiale effekter på barn gitt opphav til mange bekymringer. Disse bekymringene er legitime gitt at disse spillene påvirker den faktiske sosiale interaksjonen til disse barna, der de forventes å tilegne seg kritiske sosiale ferdigheter som å lytte, dele og samarbeide, svare, bekrefte passende selvbevissthet, gjenkjennelse av ikke-verbale signaler, regulering av atferd og følelser osv.
Selv med den negative pressen den mottar, er det også noen bevis som viser at videospill kan være fordelaktige for barn på noen måter også. For eksempel hjelper det å få barn til å spille action-videospill å forbedre deres visuospatiale ferdigheter. Videospill åpner også for en ny mulighet som kan brukes til undervisning i akademiske fag.
Dette gjør videospill til et tveegget sverd, og effekten på barna kan avhenge av hvilken type spill de spiller.
Hjelper det å spille pro-sosiale videospill barna bli vennligere?
Dette er et spørsmål som Douglas Gentile, med hjelp fra sine kolleger, søkte å svare på i sin studie. Studien forsøkte å knytte videospill til barns oppførsel og om det å spille pro-sosiale videospill kan hjelpe barn til å bli mer hjelpsomme og sympatiske.
Under undersøkelsen, som fant sted i Singapore, intervjuet forskerne mer enn 700 ungdomsskoleelever og ba barna nevne de tre beste videospillene deres, anslå tiden de bruker på å spille, og vurdere ytelsen. eller skade at spillere overgir seg til hverandre i alle tre kampene.
Hvert barns prososiale atferd og holdninger ble deretter testet ved å be barna svare på visse utsagn enten de var enige eller ikke. Et eksempel på spørsmålet er om de føler seg glade for å dele tingene sine med andre barn. Deres tolkning og reaksjon på flere sosiale scenarier ble også testet. For eksempel hva det ville bety for barn hvis noen knuste klokken.
De avsluttet forskningen og publiserte rapporten i personlig skriving, som sier at barn som spiller prososiale videospill viste mer prososial atferd. Så når de møter eller opplever spesifikke sosiale scenarier, er det usannsynlig at de tilskriver eller viser fiendtlige intensjoner mot andre mennesker.
På den annen side viser barn som tilbringer mesteparten av tiden sin med voldelige videospill mindre prososiale ferdigheter og er mer sannsynlig å tilskrive fiendtlighet til andre.
Er det en sammenheng mellom flere videospill og mindre sosiale ferdigheter?
Mens de fleste har en tendens til å bekymre seg for effekten av videospill på barn, er det også viktig å se på det omvendt. Så vi må også spørre oss selv hvordan de sosiale ferdighetene eller sosiale ferdighetene til barn påvirker videospill.
I følge noen undersøkelser i Norge som jobber med sosial effekt av videospill mellom barn i alderen åtte til ti år og deres sosiale kompetanse to år senere, er det tre mulige måter å forklare dette på:
- Need to Belong: De finner ut at noen barn som har problemer med å samhandle ansikt til ansikt med mennesker, kan prøve å få kontakt med folk på nettet på en psykologisk tryggere og enklere måte. Dette lar dem forbli anonyme, gir dem mer kontroll, og de har færre ikke-verbale signaler å prøve å dekode.
- Trenger å rømme: Videospill kan være en fluktmekanisme for disse barna fordi de er ekstremt absorberende.
- Behov for prestasjoner og mestring: Når barn lider av lav selvtillit i det virkelige liv, kan de henvende seg til videospill for å gi dem en følelse av prestasjon. Det er derfor en sammenheng mellom videospill og lav selvtillit.
Resultatene av disse studiene reiste flere spørsmål, men viktigst av alt bidro de til å løse myten rundt videospill som kun skader barns sosiale ferdigheter. Lekens natur bestemmer hvilken type sosial innvirkning den har på barn. En annen nøkkelfaktor å merke seg er hvordan barn samhandler med seg selv, og ikke bare hvor mye tid de bruker på å samhandle. Disse studiene har kanskje ikke sett på dette, men det er verdt å påpeke.
Til slutt bør det understrekes at konsekvensen av barns engasjement i videospill ikke er begrenset til sosiale effekter. Det kan også påvirke et barns kognitive utvikling. De personlige egenskapene til hvert enkelt barn individuelt og miljøet de er oppvokst i er også avgjørende siden de kan spille en rolle i de sosiale effektene av videospill på barnet.
Konklusjon
Videospill er kanskje ikke så ille som mengden dårlig presse den har mottatt gjennom årene. Måten barn får lov til å leke og hvilke typer spill de spiller kan ha vært feil fra starten av. Å la barn fokusere på prososiale spill er en god bruk av videospill, da det vil hjelpe dem å utvikle sine prososiale ferdigheter over tid. I dette tilfellet vil det ha en positiv sosial innvirkning på dem i forhold til når de blir utsatt for voldelige spill. Så du trenger ikke stoppe dem fra å spille videospill, bare sørg for at du velger det riktige spillet for dem.
Forfatterens biografi
Eun Rockwell er en britisk akademisk blogger og forfatter som jobber med en essayskrivingstjeneste Til betale noen for å gjøre et oppdrag. Hun liker å prøve nye fag og er alltid ute etter å bevise sin verdi i nye og utfordrende skriveområder. Hobbyene hans er å lese bøker og reise. Du kan nå henne via Twitter @rock_eun_.
«Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist.»