Russlands president Vladimir Putin står tydelig bak den hviterussiske diktatoren Alexander Lukasjenko. Samtidig registrerte USA «uvanlige aktiviteter fra den russiske hæren».
I disse novemberdagene legger det seg en dysterhet i NATO-hovedkvarteret i Brussel som vi ikke hadde sett i den vestlige alliansen på lenge.
De nåværende krisene rundt Hviterussland, de baltiske statene og Ukraina kan ifølge interne analyser utgjøre en destabiliserende helhet – og sette freden i Europa i fare mer enn noen annen krise siden andre verdenskrig.
Russland er avhengig av militær makt i stedet for samarbeid
Allerede i 2014, ifølge NATO, demonstrerte Russland for verden på Krim at de var klare og i stand til å flytte grenser i Europa. Siden den gang har Putin satset på å øke sin militærmakt hvert år i stedet for å åpne landet sitt for større politisk og økonomisk samarbeid med Vesten.
«Dessverre avtar ikke denne trenden med ham,» sa en NATO-tjenestemann i Brussel denne uken. «Tvert imot, det blir sterkere og sterkere». Forholdet til Moskva er nå verre enn i tiårene av den kalde krigen.
Førstkommende tirsdag ønsker EUs utenriks- og forsvarsministre å diskutere situasjonen i Brussel. Forsvarsministrene i NATO-landene, Estland, Latvia og Litauen, hadde allerede i en offisiell uttalelse advart om «provokasjoner og alvorlige hendelser som kan smitte over på militærsektoren» med tanke på flyktningkrisen utløst av Hviterussland. Innad i NATO sies det at det er nettopp dette Putin snakker om: Målet er kaos og usikkerhet i Vesten.
Langdistansebombefly som svar på Merkel
Fra et NATO-perspektiv har det vært tre bekymringsfulle signaler fra Moskva alene denne høsten.
1. Russland er ikke lenger interessert i å opprettholde en diplomatisk forbindelse med NATO. Det er lenge siden det har vært samtaler i NATO-Russland-rådet. I mellomtiden har Putin kuttet den siste formelle kontakten: Russland har stengt sin representasjon ved Alliansens hovedkvarter, med virkning fra 1. november. Putins utenriksminister Sergey Lavrov hånet bittert: «Hvis NATO har en grunn til å henvende seg til oss: vi har en ambassadør i Belgia.
2. Putin dukket ikke opp på G-20-toppmøtet i Roma i slutten av oktober, hvorfra EU og USA hadde håpet på signaler om en økonomisk, politisk og sist men ikke minst psykologisk gjenstart av samarbeidet mellom alle. verdensmakter mot kronen. Putin holdt seg også unna verdens klimatoppmøte i Glasgow. Samtidig har Russland imidlertid demonstrert sin beredskap for global innsats på det militære området: I en uvanlig russisk-kinesisk marinemanøver i oktober ble G-20-staten, Japan, omringet.
3. Som et siste dårlig tegn ser NATO-tjenestemenn det russiske statsoverhodets «iskalde reaksjon» på kansler Angela Merkels forespørsel om å jobbe for å dempe spenningen i den hviterussiske krisen. Merkel hadde bedt Putin i en telefonsamtale om å bremse den hviterussiske diktatoren Alexander Lukasjenko i hans smuglingsvirksomhet. Lukasjenko lar for tiden flyktninger fra Midtøsten fly til Minsk, med Putins toleranse, for deretter å dirigere dem til den polske grensen, hvor de oppfordres til å krysse grensen ulovlig til EU.
Russiske bombefly patruljerer Hviterussland
Russland svarte Merkel med demonstrasjoner av militær makt. To russiske Tu-22M3 bombefly tok av på «patruljeflyvninger» over Hviterussland – og understreket dermed den politiske sameksistensen mellom Moskva og Minsk. Det russiske forsvarsdepartementet har sagt at de ønsker å teste «interoperabiliteten» til russiske og hviterussiske kommandostrukturer – som også raskt videresendte bilder og videoer av bombefly til vestlige medier. Maskiner kan også bære atombomber, med dobbelt så høy lydhastighet.
Torsdag gjorde Moskva og Minsk det bedre: Russiske Tu-160 jagerfly trente på å slippe bomber i Hviterussland. Lukasjenko sa, med henvisning til kritikken av disse manøvrene: «La dem rope og rope. Ja, de er atom-kompatible bombefly, men vi har ikke noe annet valg. «
USA advarer Moskva om «stor feil»
«Uvanlig russisk militær aktivitet» på grensen til Ukraina, som USA har observert, bidrar også til uroen innad i alliansen i disse dager. I Washington advarte USAs utenriksminister Antony Blinken Russland mot en «alvorlig feil».
Russland hadde allerede samlet titusenvis av tropper, tungt militært utstyr og til og med feltkjøkken og sykehus nær den ukrainske grensen under en massiv troppeplassering i vår. USAs nye president Joe Biden har bestilt amerikanske tunge jagerfly fra Texas til Norge i et trekk som knapt har blitt lagt merke til av publikum. I tillegg sendte han sin forsvarsminister Lloyd Austin for å besøke – i nærvær – det amerikanske kommandosenteret for Europa i Stuttgart. Samtidig fløy NATO-speidere og droner oppdrag etter oppdrag i lav høyde. «Du kan også la det surre og surre,» sa han i Brussel. Litt senere synker antallet tropper samlet av Russland igjen.
Det er ikke kjent om dette bare er nok en «nerveprøve», som er ganske vanlig i militære kretser, eller mer. Det som i alle fall er sikkert er at i den nåværende krisen i Ukraina som i Polen, er nervene allerede farlig utsatt.
Det er akkurat dette Putin ser ut til å like.
«EU sier farvel til sine idealer»
Polske grensetroppene kan snart bli bedt om å skyte mot flyktningene. Ifølge NATO-analytikere ville dette til syvende og sist vært i Russlands interesse: Polen, og med det EU som helhet, ville da bli moralsk flau. De siste årenes menneskerettighetspolitikk, spesielt overfor Russland, ville kollapse.
På den hviterussisk-polske grensen, ertet Kreml-talsmann Dmitrij Peskow nylig, «tar EU farvel til sine egne idealer». Det er nettopp dette budskapet Moskva nå ønsker å sende til alle: sin egen befolkning, som bør samles igjen rundt Putin, men også europeerne, som dermed ønsker å provosere frem et desperat politisk slagsmål mellom dem.
Alt i alt, som med masseutvandringen av syrere i 2015, som også ble initiert av Moskva, kan tvil om systemet vokse over hele EU, og det samme kan skiftet mot høyreorienterte pro-Putin-partier som AfD i Tyskland eller National Rally av Marine Le Pen i Frankrike. Alt som tjener til å forstyrre EU, splitte fellesskapet og gjenopplive sterke manns ønske overalt, er i Putins beste interesse.
Kjennere av Russland sier at du ikke nødvendigvis trenger å anta at han er krigersk. Av helt enkle maktmessige, politiske og økonomiske årsaker foretrekker russerne å forhandle med mindre enkeltstater enn med en gruppe stater på 447 millioner mennesker. I tillegg kommer hans konstante behov for å distrahere seg fra problemene i Russlands indre, hvor gapet mellom noen få rike og en masse i tap av kjøpekraft øker.
«Ukraina har planer om en blitzkrieg»
På grunn av Putins maktspill er Ukraina under press fra begge sider på samme tid som aldri før. På grunn av bevis på russiske troppebevegelser har han økt sin årvåkenhet i den østlige Donbass-regionen, som kontrolleres av pro-russiske opprørere. Og på grunn av frykten for flyktningstrømmen flyttet den torsdag 8500 soldater og politi og 15 helikoptre nordover til grensen til Hviterussland.
Også Ukraina kan fort gjøre en skadelig feil i denne nye og svært spente situasjonen. Er manus for mulige handlinger og reaksjoner allerede skrevet? Uansett, på russisk side er det allerede noen som skisserer med bemerkelsesverdig iver hvordan alt kan gå galt.
Et av Russlands mange alvorlige advarselstegn
«Tilstedeværelsen av amerikanske krigsskip i Svartehavet kan få Ukraina til å forsøke en militær provokasjon i Donbass for å få hjelp fra Vesten», skrev nestlederen i føderasjonsrådet torsdag. Russland, Konstantin Kosachev, i en melding . på Facebook sitert av Tass-byrået. Pågående klager fra Kiev om det angivelig økte antallet russiske tropper nær den ukrainske grensen indikerer «planer for en blitzkrieg i Donbass», ifølge Kosachev.
Slike utsagn kan avvises som innholdsmessig uverdige, men de er ikke blottet for politisk mening. Tass-hjemmesiden torsdag kveld inneholdt Kosachevs avhandlinger blant dagens mest populære artikler på første plass.
Noen smiler, andre banker med hodet. Men å bli sett her er et av Russlands mange alvorlige advarselstegn.
Uttalelser som Kosachevs bidrar til en nasjonalistisk sinnstilstand i Russland som på et tidspunkt kan gjøre det tvingende nødvendig å gripe til våpen: å unngå en fare som egentlig ikke eksisterer. Slike rent politiske elementer blir for tiden innlemmet i NATOs pågående analyser av Russland – og forplumrer bildet.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»