Oppdatert:
Schliersee / Kjelsas – Elisabeth Schicho fra Schliersee avsluttet karrieren i den antatt beste alderen for langrenn. Hvis du spør henne i dag, to år senere, om hun noen gang har angret på at hun sa opp, gir hun deg et klart svar. Jeg får fortsatt følelsen av at det er like bra, sier han i telefonintervjuet. For senest har Schicho nå kommet til Norge, hvor han siden begynnelsen av juni har jobbet som hovedtrener i den største skiklubben i landet.
Der i Kjelsas, en forstad nord for Oslo, blir vi med henne om kvelden i hennes felles leilighet. Fordi det er en ring over A-en, uttales stedet faktisk Kjelsos, forklarer Schicho, som under intervjuet nyter glitteret fra kveldssolen på rommet sitt med utsikt over hoppbakken på det legendariske Holmenkollen. «Jeg har en fin hverdag her. En god blanding av økonomistudiene og jobben min som trener, sier Schicho.
Men siden han som hovedtrener nå har ansvaret for U23 og juniorer mellom 16 og 19 som forbereder seg på profesjonelle karrierer, kan ting bli litt stressende under eksamensfasene. Hun takket imidlertid umiddelbart ja da forgjengeren flyttet til Canada og utøverne brakte henne inn på banen som ny «Hovedtrener» dvs. hovedtrener.
Mens kurset er på engelsk, foregår trenerarbeidet i sin helhet på norsk. Men etter mer enn to år er Schicho flytende i språket. – Helt fra starten gjorde jeg mye for å lære norsk og gjorde det mitt poeng å ikke snakke engelsk. Skiklubben var til stor hjelp her, sier Schicho. For langrenn forener. Langrenn er en absolutt nasjonalsport i Norge, akkurat som fotballen i Tyskland.» Skiklubben er midt i sirkuset. Når vi trener på stadion i løpet av uken, er det rundt 200 personer som løper fra foreldre til femåringer, og etter det er det ofte kanelsnurrer, sier Schicho. «Alle her er definitivt gale. Det er derfor jeg trives så bra her.»
Schicho er også rettet mot fotballtrenere
For Elisabeth Schichos entusiasme for langrenn har ikke endret seg siden hun la opp fra verdenscuppen. Noen ganger løper han fortsatt med juniorene. — Men jeg er ikke lenger god nok til å løpe med de store guttene, sier han lattermildt. Generelt ler han mye under samtalen.
Schicho har gjennom hele karrieren kun hatt perspektivet til en idrettsutøver, i dag opplever han helt andre ansvarsområder. Jeg synes det er veldig spennende å se hva som skjer i bakgrunnen, sier han. For fra treningsplaner, måltider og tekniske analyser til bussorganisasjoner og hotellreservasjoner, må Schliersee-kvinnen holde øye med alt. Den støttes av to assistenter. «Jeg trekker mye fra min erfaring». For i løpet av karrieren har han hatt positive og negative eksempler. Det er dette hun søker å veilede i dag som formator.
«Jeg la også merke til at jenter er glade når det er en kvinne. Og jeg vet ofte hvordan de har det før eller etter et løp.» I tillegg til de rent sportslige aspektene er Schicho også avhengig av kommunikasjon og samvær. På spørsmål om en modell for en trener å følge, svarte han: «Noen ganger ser jeg videoer på YouTube med leksjoner fra fotballtrenere som Jürgen Klopp. Fordi jeg kan lære mye av fotballtrenere, spesielt innen kommunikasjon og lagbygging.»
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»