Home » Norge kjemper om tysk karbondioksid

Norge kjemper om tysk karbondioksid

by Russell Crowe
Stålindustri

CO2-lagring kan være en mulighet for stål-, sement- og kjemisk industri.


(Foto: dpa)

Berlin Norge fremmer underjordisk lagring av karbondioksid. Dette skaper muligheter for energiintensive bedrifter fra Tyskland. – Vi har kartlagt hele prosessen og demonstrert at prosessen er sikker, effektiv og håndterbar, sier energiminister Tina Bru til Handelsblatt.

Norge har lenge vært involvert i fangst og underjordisk lagring av karbondioksid (Carbon Capture and Storage, forkortet CCS). «Vi har 25 års erfaring med CO2-lagring,» sa Bru. Dette har gjort det mulig å redusere CO2-utslippene massivt langs hele verdikjeden i olje- og gassektoren.

Det som startet i Norge på 1990-tallet innen olje- og gassektoren skal nå pusses opp. – Målet er å tilby energikrevende industri i Europa lagringskapasitet i Norge, og gi dem muligheten til å redusere sine CO2-utslipp, sa Bru.

Tilbudet er spesielt interessant for europeiske selskaper innen stål-, sement- og kjemisk industri. De er under økende press for å redusere sine CO2-utslipp drastisk for å komme nærmere målet om klimanøytralitet innen 2050.

Dagens beste jobb

Finn de beste jobbene nå e
bli varslet på e-post.

En del av løsningen er å satse stort på klimanøytrale teknologier basert på bruk av klimanøytralt hydrogen. Det er imidlertid ingen tvil blant eksperter om at noe av CO2-utslippene må lagres. – I følge det mellomstatlige panelet for klimaendringer og Det internasjonale energibyrået vil CCS være nødvendig for å nå klimamålene til lavest mulig kostnad, sa Bru.

Delte meninger om CCS

I Tyskland er imidlertid CCS kontroversiell. Miljøvernere advarer om at utslipp kan ha skadelige effekter på grunnvann og jord. Tvert imot ser miljøvernorganisasjoner i Norge på CCS som en del av løsningen i kampen mot klimaendringene.

Med «Longship»-prosjektet, oppkalt etter vikingskipene, ønsker nordmenn å bevise at fangst og underjordisk lagring av CO2 fungerer. «Longship vil være i drift fra 2024,» sa Bru. Først og fremst skal CO2 fra det norske sementselskapet Norcem og et termoelektrisk kraftverk fra Fortum-konsernet lagres her, sa Bru. Norcem er et datterselskap av den tyske sementprodusenten Heidelberg Cement. Fortum er majoritetseier i det tyske Uniper-konsernet.

Prosjektet har til hensikt å danne kjernen i en komplett CCS-infrastruktur av europeisk betydning. «Andre partnere er velkomne til å bli med,» sa Bru. «Det er stor interesse for prosjektet,» la han til. Northern Lights, som er ansvarlig for Longships transport- og lagringsdel, har «signert en serie intensjonsavtaler med interesserte parter,» sa Bru.

Tina Bru

Tina Bru er energiminister.

(Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Flickr.com)

I startfasen skal, ifølge ministeren, 800.000 tonn CO2 fanges og lagres årlig av de to anleggene. I utgangspunktet ville kostnadene for fangst, transport og lagring av ett tonn CO2 blitt estimert til rundt 130 euro, sa han. «Men disse kostnadene kan reduseres betydelig i årene som kommer hvis andre industrielle partnere bestemmer seg for å kjøpe lagringskapasitet fra Northern Lights. Når du jobber i stor skala, går kostnadene ned, sa Bru.

Selskapene bak Northern Lights er Equinor, Shell og Total. Nordlyset vil pumpe flytende CO2 fra fangstanleggene gjennom rørledninger til et reservoar under havbunnen. Den norske stat støtter utviklingen av CCS-infrastrukturen.

Norge satser også på å levere blått hydrogen til kunder i Europa. Blått hydrogen produseres på basis av naturgass, den frigjorte CO2 blir også separert og lagret under bakken. Blått hydrogen er kontroversielt. Kritikere påpeker at selv ulagret CO2 frigjøres langs hele prosesskjeden.

Blått hydrogen sies også å spille en rolle

I sin hydrogenstrategi som ble presentert i juni i fjor, fokuserte den føderale regjeringen på grønt hydrogen, som produseres ved hjelp av fornybar elektrisitet gjennom elektrolyse og er klimanøytralt.

Mange eksperter er imidlertid overbevist om at blått hydrogen også vil spille en rolle i Tyskland, i det minste i en overgangsfase, ettersom akselerasjonen av det grønne hydrogenmarkedet vil ta årevis. For å komme videre mot klimanøytralitet kan blått hydrogen brukes, for eksempel i masovner eller i kjemisk industri.

Nordmenn regnet med dette også. «Med hydrogen må vi fokusere på hvordan vi kan redusere CO2-utslippene. Dette må være fokus for våre vurderinger. Blått og grønt hydrogen kan spille en like viktig rolle i dette, sa Bru.

Dessuten: I fremtiden kan Tyskland få hydrogen fra disse landene

Related Videos

Leave a Comment