Darwins evolusjonsteori har slett ikke den solide posisjonen som Christer Sturmark, tidligere president i Humanistene, fastholder. Dette skriver professorene Ola Hössjer og Per Eriksson, og viser til Sturmarks kritikk av Riksdagens andre nestleder, Julia Kronlid (SD), og hennes mening om at Gud skapte verden.
Publisert 25. oktober 2022 kl. 00:00
Dette er en meningsartikkel. Synspunktene som uttrykkes er forfatterens egne.
26. september skrev Christer Sturmarks en artikkel på Dagens Nyheter der han kritiserte valget av Julia Kronlid som andre visepresident i den svenske Riksdagen. Årsaken er blant annet at Kronlid i et tidligere intervju med magasinet Sans uttrykte tvil om evolusjonsteorien. Han uttalte i intervjuet at kritikken av evolusjonsteorien må ha en plass i skoleundervisningen, på samme måte som det gis rom for å rapportere om blant annet Bibelens tro på skapelsen. Ifølge Sturmark er denne tilnærmingen ikke bare uvitenskapelig, den er også uvitenskapelig og farlig med politikere som velger å ignorere vitenskapelige bevis for sitt eget (i dette tilfellet kristne) verdensbilde.
Vi deler absolutt Sturmarks syn på at det er viktig for politikere å ta vitenskapelige bevis og teorier til seg. Vi mener imidlertid at Sturmarks argumentasjon på flere punkter er svært mangelfull og direkte misvisende.
I utgangspunktet foran Kronlid i intervjuet med Sans, en berettiget bekreftelse på at menneskets opphav er et eksempel på historievitenskap og at derfor trosoppfatninger får en større plass. Dette gjelder særlig opprinnelsesspørsmål. Basert på denne uttalelsen fra Kronlid, lurer Sturmark på om han i det hele tatt plausibelt kan avvise bevis for Holocaust og andre historiske hendelser. Men dette er, slik vi ser det, et svært forenklet argument, siden det er åpenbart at all historisk vitenskap ikke kan trekkes på én kam. Tilgjengeligheten av kildemateriale er stor forskjellig mellom ulike hendelser, og solid eksisterende Holocaust-dokumentasjon kan forventes å forbli i lang tid.
I følge Sturmark forsvarer evolusjonsteorien med et overveldende flertall av forskere for teorien. Dette er imidlertid ikke et vitenskapelig argument, da gyldigheten av en teori ikke bestemmes av flertallets stemmer, men av i hvilken grad den kan forklare eksisterende data, samt lykkes med å forutsi nye data. Hvis flertallets mening bestemmer gyldigheten av en teori, praktiserte ikke Copernicus, Kepler og Galileo vitenskap da de hadde et heliosentrisk verdensbilde på 1500- og 1600-tallet i motsetning til det rådende geosentriske synet.
For den tredje Sturmark slår fast at det finnes enorme bevis for evolusjonsteorien uten å rapportere noe. Den nevner ikke noe av en rekke forskjellige data som de siste årene har vist alvorlige feil i evolusjonsteorien og snarere har styrket et skapelsesperspektiv. Dette inkluderer blant annet flere eksempler på når radiometriske dateringsmetoder gir feilaktige resultater, mangel på entydige mellomformer i fossillagene, myke deler funnet i dinosaurfossiler (som tyder på at de har levd nylig), nye og mer pålitelige estimater av mutasjon (som tyder på at de har levd nylig). at det kvinnelige mitokondrielle DNA-treet og det mannlige Y-kromosomtreet oppsto for mindre enn ti tusen år siden), samt vanskelighetene med evolusjonære prosesser for å produsere nye strukturer (som nye øyne, navigasjonssystemer og fotosyntese) der alle deler er nødvendige for at strukturen som helhet skal fungere. En av oss (Hössjer) deltok på en vitenskapskonferanse i Israel i fjor vår hvor forskere møttes til åpne diskusjoner om fordelene og mangler ved evolusjonsteorien, med to nobelprisvinnere blant foredragsholderne.
Alt dette indikerer at Darwins evolusjonsteori slett ikke har den solide posisjonen som Sturmark hevder. Vitenskap arbeider med den kritiske vitenskapelige metoden, som betyr at du må stille spørsmål ved vitenskapelige teorier og funn. Slik utvikler vitenskapen seg, for ellers kan man havne i gruppen som «forstår et ståsted og så ikke lenger forstår noe», noe som alltid ble fremhevet i professorenes installasjoner i Lund i Per Erikssons tid som rektor. Derfor anser vi det som prisverdig for en politiker som i likhet med Kronlid våger å utfordre en trang meningskorridor, basert på en sekulær visjon om vitenskap, hvor overnaturlige forklaringer ikke har noen plass, i strid med den akademiske friheten. Det lover godt for fremtiden til landet vårt med slike politikere!
Vi anser det som prisverdig å ha en politiker som i likhet med Kronlid våger å utfordre en trang meningskorridor
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»