Med et nytt album på markedet og en film som følger kinoen, har A-ha virkelig grunn til å være fornøyd. Men før utgivelsen av «True North» er stemningen mellom de tre nordmennene lett anspent. Enden på bandet truer nok en gang. — Jeg har allerede nevnt A-ha er døde, sier keyboardist Magne Furuholmen. «Jeg tror jeg har sagt det flere ganger og nå sitter jeg her igjen. Så jeg skal ikke si at det er slutten.»
Det er ikke å forvente at A-ha skal ut på turné med «True North» foreløpig. — Dette var opprinnelig planen, men jeg vet ikke om det kommer til det, sier Furuholmen (59) lett oppgitt i en zoomsamtale med det tyske nyhetsbyrået i London og viser til sangeren Morten Harket (63). – Det kommer an på hva Morten tenker om han gjenoppdager gleden ved turnéen. Jeg tror ikke vi skal reise på turné hvis det bare er press for ham og ingen glede. Så jeg kan ikke love noe.»
Det er synd, for med «True North» presenterer A-ha et herlig nytt album som viser de nye musikalske sidene til nordmenn – og som fortjener å bli hørt live. De nye låtene ble spilt inn i den norske kystbyen Bodø, 90 kilometer over Antarktissirkelen. Bandet – Harket, Furuholmen og gitarist Paul (tidligere Pål) Waaktaar-Savoy (61) – ble akkompagnert av Norsk Arktisk Filharmonisk Orkester.
Furuholmen og Waaktaar-Savoy delte sangskriving, men skrev hver for seg, som keyboardisten påpeker. De tre barndomsvenninnene har ingenting til felles privat. Det er også den fysiske avstanden. Waaktar-Savoy bor i USA, bandkameratene hans i Norge. — Men vi bor i behagelig avstand fra hverandre, sier Furuholmen, som bor i Oslo, og ler tørt.
Han skrev blant annet den episke tittellåten, som minner litt om bandets klassiker «Stay On These Roads», den typiske «Summer Rain» og albumets største fengende låt, den uhyrlig fengende «Bluest Of Blue». Waaktaar-Savoy, som bor i Los Angeles, ga «True North» et snev av amerikansk vestkystpop fra 60- og 70-tallet. «Jeg ser at Pål beveger seg mer i retning av American Songbook når han skriver», bekrefter bandkameraten i et intervju med dpa. «Bumblebee», «Oh My Word» og den vakre «Hunter In The Hills» viser påvirkninger fra legendariske låtskrivere som Burt Bacharach eller Glenn Campbell.
«True North», som Furuholmen beskriver som «et dikt fra nord i Norge», er et gjennomgående melankolsk album. «Naturen, havet og det dramatiske landskapet i Norge er kombinert med en følelse av melankoli og lengsel som ligger til grunn for alt vi gjør,» forklarer 59-åringen i filmen til albumet, som i grunnen bare er en veldig lang musikk. video med vakre landskapsbilder og talepassasjer mellom sangene.
Takket være Arktisk filharmoniske orkester har musikken et filmatisk preg selv uten de vakre bildene. At bandet, en gang misforstått som et gutteband, kan tilby stor kino for ørene har vært kjent i alle fall siden deres geniale James Bond-tittellåt «The Living Daylights» (1987). 35 år, mange hits og to brudd senere, er det ingen tegn til at låtskriverne Furuholmen og Waaktaar-Savoy går tom for ideer til A-ha.
Kanskje er det fortsatt håp om en felles turné og flere album av trioen. A-ha burde ta teksten til «I’m In», åpningslåten til «True North», som motto. «Aldri gi opp, ikke stopp», synger Harket, «ikke la kreftene som ødelegger oss tro at de kan vinne». Privat kan a-ha-musikere ha tatt avstand fra hverandre, men musikalsk er Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktar-Savoy fortsatt flotte sammen.
Fra: APA / dpa
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»