Oliver Geden er samfunnsviter og forsker på klima- og energipolitikk ved Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin. Han er hovedforfatter av den sjette vurderingsrapporten til det mellomstatlige panelet for klimaendringer, hvor den tredje delen skal presenteres mandag 4. april 2022. Målet er å dempe klimakrisen, med karbonfangst og -lagring en rolle. tilsvarende. Intervjuet, som du kan lese utdrag av her, ble utført for klimapodcasten Tagesspiegel Gradmesser. Du kan lytte til episoden av indikatoren her.
Herr Geden, du sier: Hvis du tar målet om klimanøytralitet på alvor, kan du ikke unngå negative utslipp, som er fjerning av CO2 fra atmosfæren. Fordi?
Målet om klimanøytralitet innebærer at utslipp som ikke kan unngås bør nøytraliseres i fremtiden. I landbruket kan for eksempel metanlekkasje ikke unngås på lang sikt: lystgass produseres under gjødsling. Industri og luftfart kan fortsatt produsere klimagasser i tiår fra nå. Dette krever metoder som aktivt kan trekke ut CO2 fra atmosfæren. Tyskland og EU sikter derfor mot netto nullutslipp.
Du behandler også spørsmålet om å fjerne CO2 fra atmosfæren for det mellomstatlige panelet for klimaendringer. Hvilken rolle spiller ulike tilnærminger når det gjelder å begrense global oppvarming til godt under to grader?
I utgangspunktet er det to politiske tilnærminger. Jeg snakket nettopp om netto nullutslippsmålet, som i utgangspunktet stabiliserer temperaturøkningen. Men IPCC-rapporten fra august i fjor viser at vi sannsynligvis vil krysse 1,5 graders grensen for global oppvarming allerede på 1930-tallet. Det er her tilnærmingen til netto negative utslipp kommer inn.
Tanken bak dette er at vi kan hente ut mer CO2 fra atmosfæren enn vi slipper ut, og dermed senke temperaturen igjen. Begge strategiene ble beregnet av forskerne, med ulike tilnærminger og teknikker som kunne brukes.
[Wenn Sie aktuelle Nachrichten aus Berlin, Deutschland und der Welt live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen können.]
Mange land har allerede satt seg mål om klimanøytralitet, Tyskland ønsker å nå det innen 2045, EU innen 2050 og ingen stiller spørsmål ved det lenger. På den annen side finner mange observatører ideen om til slutt å fjerne flere klimagasser fra atmosfæren enn det som er lagt inn, noe tvilsom.
Hvorfor?
Faren er at du kan bli overbevist om at du vil fikse alt på et tidspunkt i fremtiden. I stedet for å kutte utslippene drastisk på kort sikt, ville folk hvile og ta karbondioksid tilbake ut av atmosfæren på et senere tidspunkt. Dette er frykten, spesielt i globale debatter, hvor det vanligvis ikke er klart hvem som faktisk er ansvarlig for netto negative utslipp.
Men det kan også sies pragmatisk: Hvis vi i Europa til en viss grad må fjerne CO2 for å oppnå klimanøytralitet, vil vi gradvis få erfaring med de ulike alternativene. Hvis erfaringene er positive, kan vi utvide det. Imidlertid kan vi også oppleve at det er vanskeligere enn vi trodde, eller vi kan oppleve uønskede bivirkninger. Kort sagt: vi må få erfaring på dette området.
Hvor berettiget er disse bekymringene angående teknisk fjerning av karbondioksid, og hvordan kan de motvirkes?
Det er en fare for å havne i en hypediskusjon om tilsynelatende lovende metoder som senere ikke lever opp til forventningene. Dette kan som sagt gi feil inntrykk av at vi ikke trenger å jobbe så hardt for å kutte utslippene nå.
Dette kan motvirkes med politiske sekundære mål: for eksempel er det mulig å lovlig fastslå at 90 eller 95 prosent av våre klimagassutslipp bør unngås gjennom den klassiske reduksjonen av utslipp. Kun en viss rest bør derfor kompenseres for målrettet CO2-fjerning. Dette vil sende et tydelig signal om hvor prioriteringen er. Det andre trinnet vil være å finne ut hvilke metoder som er egnet for tyske klimaendringer og hvilke bivirkninger eller fordeler som kan være forbundet med dem. Disse forhandlings- og beslutningsprosessene begynner imidlertid bare så vidt i EU.
Hva slags utvikling med tanke på teknisk CO2-fjerning mener du er realistisk?
Når det gjelder teknologier for å fjerne CO2, er vi i de aller tidligste stadiene, så det er fortsatt vanskelig å måle hvordan ting vil utvikle seg. Direkte luftfangst kombinert med CO2-lagring, det vil si direkte filtrering av CO2 fra omgivelsesluft, har så langt kun vært håndtert av svært få selskaper.Island har i dag det største anlegget i verden. Denne metoden krever svært store mengder energi, og for at det skal være netto negative utslipp i balansen, må den også være lavkarbon. Geotermisk energi kan brukes på Island.
Andre teknikker som er diskutert er på et mye tidligere utviklingsstadium. Situasjonen er annerledes med økosystembaserte metoder som skogplanting. Spørsmålet her er hvor realistisk er det antatte potensialet som det fortsatt vil være i fremtiden. Skogplanting tar tross alt ikke bare mye land. Skoger er svært sårbare for virkningene av global oppvarming, og når det er skadedyrsangrep eller skogbranner, går den bundne CO2 tilbake til atmosfæren.
Direct Air Capture bruker ikke bare mye energi, men teknologien er også veldig dyr. Climeworks på Island ber om 1000 euro per tonn CO2.
Ja, men de 1000 euroene er absolutt godt over de faktiske produksjonskostnadene. Det som i bunn og grunn må skje her er det vi også har sett med sol- og vindenergi. Vi trenger en teknologisk læringskurve og vi må industrialisere anleggsteknikk. Kostnadene vil derfor, nesten helt sikkert, reduseres drastisk, estimatene er i retning av 100-300 euro per tonn. Til syvende og sist er det imidlertid ingen som kan si med sikkerhet hvor høye kostnadene ville blitt dersom antallet og kapasiteten på anleggene ble betydelig økt.
Du sa at i henhold til klimaloven din må Tyskland være klimagassnøytralt innen 2045. Men i 2045, selv i henhold til optimistiske estimater fra landbruk og industri, vil vi fortsatt slippe ut rundt 60 millioner tonn klimagasser. Hvordan er vi forberedt på dette?
Ikke veldig bra. Men det er fortsatt 23 år igjen. Allerede i dag fjerning av CO2 på grunnlag av skogforvaltning, som i gode år bringer 20 millioner tonn CO2 fjernet netto, men varierer betydelig. Men som sagt: ettersom temperaturene stiger vil det bli vanskeligere og vanskeligere hente ut CO2 fra atmosfæren med skogplantingstiltak.
Tilsvarende klimavernlover slår allerede fast at etter 2050 skal netto negative utslipp oppnås i Tyskland og EU. Og det kan være – India antyder i denne retningen – at utviklingsland ser på EU, USA eller Japan som forpliktet til å kompensere for sine tidligere utslipp gjennom negative utslipp i andre halvdel av århundret og gi mer rom til utviklingsland. Forutsetningen for dette vil imidlertid være at de tilsvarende metodene fungerer fullstendig.
Må Tyskland tilpasse seg en ny diskusjon om arkiver, spesielt for karbondioksid?
Den er noe forkortet. Da lagring av karbondioksid ble diskutert for ti år siden, var poenget at kullkraftverk skulle lagre CO2 som produseres ved underjordisk kraftproduksjon. Dette ble avvist av ulike grunner. For det var kritikk av selve lageret, samt tanken om at kullkraftverk skulle fortsette å fungere, selv om det finnes rene alternativer med fornybar energi.
Det virker fortsatt vanskelig å se for seg CO2 lagret under tysk jord, men det forskes også på å lagre det under havbunnen. Hvis man fant en måte som på Island, hvor denne CO2 er mineralisert og derfor mer eller mindre forsteinet, ville nok avfallet vært mindre. Men dette krever tilstrekkelige fjellformasjoner. For øyeblikket, når det gjelder for eksempel CO2 som bør skilles ut ved sementproduksjon, er det mer diskusjon om transport til Norge eller Nederland, der lagringsprosjekter av denne typen fremmes. Tyskland trenger uansett en strategi her.
Hva er ditt råd til den føderale regjeringen?
Den føderale regjeringen vet at den ikke kan unngå CO2-fangst og -lagring i visse sektorer, selv om den uttrykker dette noe kryptisk i koalisjonsavtalen. Vi må også diskutere hvordan CO2-transportnettverk kan se ut. Som med kraftledninger og vindturbiner kreves det derfor vilje fra befolkningen og lokale politiske aktører for å få bygget og utvidet denne infrastrukturen. Men hvis vi tar målet om klimagassnøytralitet på alvor, må vi ta tak i de uunngåelige restutslippene.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»