Men en nærmere titt viser at det er en klasse av land/markeder som faktisk har gjort det bra til tross for eller noen ganger på grunn av den nåværende uroen.
Et raskt øyeblikksbilde av landets ytelse viser at Australia, Saudi-Arabia, Canada, Qatar, De forente arabiske emirater og Norge er på all-time high (ATH) eller innenfor 1-2 % av det samme. Det er andre (spesielt de i Sør-Amerika som Brasil, Chile, etc.) som fortsatt kan være langt unna sine all-time highs, men som har gjort det veldig bra i det siste.
Det felles temaet er at de fleste markedene som gjør det bra er de i ressursrike land som drar nytte av det nåværende råvareoppgangen.
Av de 20 best presterende landene hittil i år (YTD), dvs. siden 1. januar 2022, er 15 eller 75 % fremvoksende markeder (EM), med Latin-Amerika som leder – Brasil (+37 %), Chile (+ 26 %). ), Peru (+24 %) og Colombia (+23 %). De fleste har en høy BNP/naturressurseksportsammensetning. For eksempel er Brasil en stor eksportør av jernmalm, soyabønner og en rekke andre landbruksprodukter samt råolje/nedstrømsprodukter. Nesten halvparten av Perus eksport er kobber og gull. etc
De eneste utviklede markedene (DM) i topp 20 er Australia (+6%), Norge (+5,3%), Canada (+4,7%), Storbritannia (+0%) og Portugal (-0,3%) – de fleste av som er store råvareeksportører. Canada og Norge er for eksempel store aktører i energimarkedet, Australia i mineralmarkedet.
Selv om særegne faktorer som politiske risikopremier samt verdivurderinger kan spille en rolle, viser en undersøkelse av sektorsammensetningen at eksponeringen mot de beste sektorene, nemlig energi, materialer og finans, er spesielt høy i disse landene med høy ytelse (50- 80 %) sammenlignet med bare 24 % for All Country World Index (ACWI) – en global aksjeindeks.
Hvorfor er denne sektorsammensetningen viktig? Fordi energi, materialer og finans er de eneste sektorene som har vist positiv avkastning i år så langt.
Dette er ikke overraskende, gitt at råvareprisene har steget kraftig de siste månedene. Dette har ført til en fordel for ressursrike land i stedet for de som er mer avhengige av produksjon.
Prisene på olje, gass, metaller, landbruksprodukter, etc. alle steg til værs. Dette er gode nyheter for gruvearbeiderne/produsentene av disse produktene og dårlige nyheter for brukerne av disse produktene, for eksempel de som produserer grunnleggende forbruksvarer.
For eksempel, hvis metallprisene stiger, øker det kostnadene ved å produsere en bil. På samme måte betyr stigende priser på landbruksoljer så vel som nedstrøms petrokjemikalier høyere kostnader for de som lager forbruksvarer, fra sjampo til mat.
På den annen side har ACWIs brede globale aksjeindeks den høyeste allokeringen til underpresterende sektorer som informasjonsteknologi (-9,8 % siden starten av året) og forbruksvarer. til sammen 34 %, mens eksponeringen av de beste landene til disse sektorene er bare 4 % i gjennomsnitt, og forklarer dermed en stor del av deres meravkastning.
I et nøtteskall, topputøvere har en tendens til å være ressursrike, reflektert i høy vekting av energi og materialer (pluss økonomi) og lav eksponering mot teknologi og forbrukerprodukter, næringer som for tiden henger etter.
Andre steder er Sør-Afrika, en velkjent råvareprodusent, spesielt for edle metaller, også opp 17 % hittil i år, mens han er i Asia, til tross for blodbadet i kinesiske aksjer (-14 %), Indonesia, som fortsatt er et land rikt på naturressurser / landbruksråvarer, er fortsatt det beste landet siden begynnelsen av året med en gevinst på 7,4 %, fulgt av Malaysia (+3,2 %) og Thailand (+0,7 %).
På bunnen av fatet er Europa med Østerrike, Sverige, Nederland og Tyskland ned 14-17 % hittil i år med nedgang på over 20 %, ettersom regionen står overfor skyhøye energi- og matkostnader på grunn av den pågående krigen mellom Russland og Ukraina. Nylige data viste at Eurozone Economic Expectations Index stupte -34,75 poeng, det største fallet i den 20-årige historien til den økonomiske sentix-indeksen.
Foreløpig reflekterer markedene det faktum at råvareprisene er og fortsetter å være på vei oppover. Altså, avhengig av om det utgjør produksjonen eller innsatsen til en industri/sektor, gjenspeiles det i dens ytelse i markedet.
Generelt sett, hvis du er en råvareprodusent, vil marginene og fortjenesten øke, mens hvis du er en varebruker, vil marginene og fortjenesten reduseres. Også i India er det et godt rammeverk å bruke for å analysere sektorer og selskaper.
Det samme fenomenet gjenspeiles på landnivå, med råvarerike land som ser stigende aksjemarkeder selv om det er svakhet nesten overalt ellers.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»