«Ikke gjør den samme feilen du gjorde med egypterne for 20 år siden»

Debatt

Skrevet: 22.03.2022 11:40

DEBATT – ved advokat Thomas Bodström og advokat Hanna Larsson Rampe.

For nesten nøyaktig For 20 år siden tok regjeringen en av sine mest kritiserte avgjørelser da den stolte på garantiene om et diktatur og bestemte seg for å utlevere to personer. Nå ber aktoratet regjeringen om å fatte et lignende vedtak på nytt. Den 19. desember 2001 besluttet regjeringen raskt å utlevere to egyptere til hjemlandet. Egypt var den gang, som i dag, et diktatur der folk torturerer og hvor det, som i alle diktaturer, mangler rettssikkerhet. Denne feilen har fått sterk kritikk fra alle kanter, også fra menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty. Avgjørelsen ble også en politisk og medieserie ettersom egyptere ble utsatt for tortur. I september 2005 avgjorde en enstemmig konstitusjonell kommisjon at regjeringen hadde gjort feil ved å stole på garantier fra Egypt. Jeg, som er en av de to advokatene som signerte denne artikkelen, var da en del av regjeringen. Jeg – i likhet med daværende statsminister og andre statsråder – var enig i at avgjørelsen var feil.

I denne sammenhengen er det uforståelig at Riksadvokaten insisterer på at en tobarnsfar bosatt i Gøteborg, plutselig anklaget for deltagelse i folkemordet som fant sted for snart 30 år siden, skal utleveres til et annet diktatur i Afrika; nemlig Rwanda.

Den rikelige kritikken som presenteres mot Rwanda er enstemmig, men kommer fra forskjellige steder uavhengig av hverandre: Amnesty, Human Rights Watch, SÄPO, tidligere rwandiske politikere og dommere som klarte å rømme fra landet, statsvitere internasjonale organisasjoner, det svenske UD , et forent Europaråd og andre.

Kritikken bygger på at Rwanda i dag er et land der de som er motstandere av regimet blir forfulgt, mishandlet, torturert og myrdet. At det er falske anklager om folkemord, oppdiktede vitnesbyrd, dommere som slutter seg til regimets leddbånd, vitner selv anklaget, korrupte advokater, ja, i prinsippet alt som ikke er forenlig med rettssikkerhet og menneskerettigheter, kommer frem i utallige rapporter fra en rekke kilder.

Det er en del av det at Høyesterett også i uttalelsen avgitt i saken sier at «rettssystemet har alvorlige mangler» og at «Rwanda forfølger og til og med torturerer og henretter personer som er en del av den politiske opposisjonen». Imidlertid, i en muntlig høring i november 2021, på slutten av hvilken eksistensen av tortur osv. ble etablert, mente Høyesterett likevel at det ikke var noen hindringer for utlevering til Rwanda i denne spesielle saken. Det er fordi mannen ikke er nok
i stor grad vist at han var politisk aktiv. Dette i seg selv står i direkte kontrast til hva Migrationsverket vurderte da det avslo statsborgerskapssøknaden hans fordi han hadde et medlemskort som viste at han var aktiv i partiet FNL, et parti som er i væpnet konflikt med regimet i Rwanda. Det samme medlemskortet som lå til grunn for avslaget ble fremlagt som bevis for Høyesterett. Mannen kunne også, blant annet takket være fotografier, bevise at han hadde forbindelser med Victoire Ingabire, den mest kjente rwandiske politiske motstanderen i verden. Mange av hans slektninger samt partikolleger og partimedlemmer ble forfulgt og myrdet av regimet.

Selv om vi Tatt i betraktning at det allerede tidligere er fremlagt tilstrekkelig bevis for at vår rektor er politisk aktiv og derfor ikke kan utleveres til Rwanda, har vi selvfølgelig fortsatt arbeidet med å styrke hans politiske aktivitet ytterligere. Det har også gitt resultater og ikke alle kan bekrefte at informasjonen de har holdt seg til i over ett år stemmer.

Etter Høyesterett oppfatning var det enda sterkere bevis på at vår rektor var politisk aktiv mot det rwandiske regimet. Den nevnte Victoire Ingabire, den mest kjente av alle kritikere, har siden bekreftet den politiske aktiviteten til vår klient i samarbeid med henne. Dette bekreftet hun skriftlig i en melding. Hun ga også den samme informasjonen i svenske medier (TV4-nyhetene 9/2 kl. 22:00)). I tillegg bekreftet presidenten for et parti grunnlagt av henne i en annen pressemelding den politiske aktiviteten til vår rektor.

Med den nye Det er uansett ingen tvil om at vår rektor var politisk aktiv mot det rwandiske regimet i Rwanda. Merkelig nok anser imidlertid statsadvokaten i en ny uttalelse, 15. mars 2022, at han fastholder sin holdning om at vår rektor bør utleveres til Rwanda. Man må lure på hvor mye bevis for hans politiske aktivitet som trengs for at påtalemyndigheten skal ombestemme seg.

Rwanda erkjenner selvfølgelig er ikke en av kritikerne, men hevder at rettssystemet på alle områder holder høy rettssikkerhet. Er da rett frem, punkt for punkt. At det rwandiske regimet har full kontroll over denne saken, fremgår av at det samme dag (!) uttalelsen kom fra Høyesterett, var det store nyheter i opprinnelseslandet. På statskontrollert fjernsyn, aviser og sosiale medier ble det umiddelbart meldt at mannen nå kunne utleveres. En stor propagandaseier for diktaturet og et tydelig signal til alle andre FNL-medlemmer, tilhengere av Victoire Ingabire og andre opposisjonspartier: Du kan ikke føle deg trygg. I hvert fall ikke hvis du er i Sverige.

Hva er det nå er kjent først ved publisering på rwandisk fjernsyn og aviser og deretter i svenske medier, er i seg selv tilstrekkelig til å gjøre det umulig å utlevere ham til Rwanda, fordi enhver kjent opposisjon dermed utgjør en livsfare. Selvfølgelig kan ingen mulig garanti fra det rwandiske partiet om en rettferdig rettssak påberopes. Norge gjorde denne feilen da en rwandisk statsborger ble utlevert i 2013. Norge lærte leksen og falske garantier var en av grunnene – en annen var at Rwanda så ut til å ha påvirket vitner – at Norge nektet å løslate en person da Rwanda nylig kom tilbake med en utlevering. be om.

Nok en advarsel For eksempel ble Paul Rusesabagina, den tidligere anerkjente helten og modellen av filmen Hotel Rwanda, dømt høsten 2021 etter å ha blitt kidnappet i Rwanda. I dette tilfellet rapporterte Amnesty om tortur. Det er også rikelig med informasjon – og kritikk – om at rettssaken, da han ble dømt til livsvarig fengsel, var rigget. Til tross for at målet fikk så mye oppmerksomhet i omverdenen, var det rwandiske diktaturet fullstendig likegyldig til kritikk. Det er selvfølgelig også umulig å se bort fra hvilken tid vi lever i. Vi blir smertelig, men tydelig minnet daglig om hvordan et diktatur fungerer. Rwanda er ikke forskjellig fra Russland, men det er også et spørsmål om et regimes totale kontroll over domstolene og media, hvor regimet styres av én person og alle forsøk på opposisjon blir brutalt fortiet. Like utenkelig som det ville være å utlevere en russisk statsborger som motsatte seg Putin til Russland, skulle det være å utlevere en rwander til Rwanda som gjorde det samme med president Kagame. At et av landene ligger i vårt nærområde og det andre geografisk lenger unna skal selvsagt ikke påvirke avgjørelsen som skal tas nå.

Det er nå regjeringen som skal avgjøre spørsmålet. Spørsmålet er ikke om siktelsen mot mannen skal prøves for retten eller ikke, men om rettssaken skal finne sted i diktaturets Rwanda eller i demokratiets Sverige. Det bør være en enkel avgjørelse å ta. Å ikke utlevere mannen tilsvarer selvsagt mer en ambisjon om å respektere menneskerettighetene, spesielt siden det ikke er sikkert at han ville overleve spesielt lenge etter en utlevering. Og å gjenta samme feil som med de utleverte egypterne, der selv sosialdemokratene i Riksdagen og regjeringen var dypt selvkritiske, burde være utenkelig.