Norges østligste arktiske samfunn, Vardø, har lenge vært hjemsted for overvåkings- og etterretningsinnhentingsoperasjoner som er så viktige for NATO, spesielt nå under den pågående konflikten med Russland. Vardø har, i likhet med andre deler av Nord-Norge, blitt vant til at det er stilleinstallasjoner og deres ansatte blant dem, men nå har det oppstått en lokal konflikt om vindenergi.
Enorme radarinstallasjoner ruver over den lille arktiske norske byen Vardø og hindrer nå byggingen av et ettertraktet vindkraftverk i området. FOTO: Forsvaret
Slike konflikter er ikke nye. Mens de aller fleste nordmenn går inn for mer satsing på fornybar energi, i motsetning til olje, er det få som ønsker høye turbiner i sine egne bakgårder.
Det er det som ser ut til å skille Vardø: innbyggere som lenge har vært vant til enorme radarinstallasjoner som ruver over byen deres, ser heller ikke ut til å ha noe imot utsiktene til vindturbiner, som vil ta opp noen av de mest konsekvente vindene i landet og , potensielt ville generere sårt tiltrengt elektrisitet, inntekter og skatteinntekter.
– Vi har de beste vindressursene i Norge, sier Vardø-ordfører Ørjan Jensen i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til avisen. Klassekamp. — For oss er det en ulempe om det ikke kan brukes.
Jensen, Norges eneste ordfører fra Frp, og hans lokale embetsmenn går inn for to selskapers planer om å bygge et vindkraftverk som kan generere ikke bare elektrisiteten som trengs, men også 600 millioner kroner i inntekter på eiendomsskatt. Turbinene og deres operasjoner kan også bidra til å sikre strømforsyningen i den avsidesliggende, ofte stormfulle regionen, og ha positive økonomiske ringvirkninger i den lille byen som har sett befolkningen mer enn halvert siden 1970, med mindre det er 2000 innbyggere. Et vindkraftverk kan også tiltrekke seg andre «grønne» industrier.
Forsvar av forsvarsinstallasjoner
Jensen og hans Vardø-kolleger møtte imidlertid hard motstand fra norske forsvarstjenestemenn som lokalt overvåket Vardøs radaroperasjoner på vegne av USA og NATO. De frykter at de store turbinene vil «forstyrre» det følsomme utstyret deres i Vardø.
«Våre operative behov tillater oss ikke å anbefale etablering av en vindpark i det foreslåtte området», bekrefter oberstløytnant Vegar Finberg, talsmann for ledelsen i Forsvarsdepartementet. Klassekamp. De vil rett og slett ikke tillate vindturbiner i nærheten av deres anlegg.
Stedet for Vardø-radarinstallasjonen gir utsikt over Barentshavet og rett mot øst og i det fjerne til Russland. FOTO: Forsvaret
Jensen sa at han og hans Vardø-kolleger hadde møter med forsvarsrepresentanter og sendte et brev til statsministerens kontor. De har ikke fått noen signaler om at regjeringen vil overstyre forsvarstjenestemenn som representerer NATO og USA.
Vardø-tjenestemenn krevde da erstatning for inntektene de risikerer å miste, men de fikk avslag. sa finberg Klassekamp at Forsvarsdepartementet forstår Vardøs skuffelse, men støtter seg sterkt på en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat NVE. Han konkluderer med at vindturbinene ville forstyrre elektroniske installasjoner, inkludert kystradarer, våpensystemer og luftoperasjoner på lavt nivå.
Det er ironisk at et fellesskap endelig ønsker å bygge vindturbiner bør møte hindringer fra en regjering som fremmer dem ellers. I de fleste tilfeller var det lokalsamfunn som motarbeidet vindturbiner, på grunn av måten de skader landskapet og skaper støy på. Staten har ofte presset dem gjennom, men ikke i dette tilfellet med sterke sikkerhets- og forsvarsinteresser.
Jensen er skuffet over at byen hans ikke kan investere i og bygge ut vindkraft, på grunn av de lokale forsvarsinstallasjonene den må huse. «Vi hadde håpet at grønn energi ville gi oss en forretningsfordel og skape arbeidsplasser,» sa han. «Hvis det ikke er mulig, vil vi be om hjelp fra staten.
Statsminister Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet vil komme under politisk press for å svare. Hans Arbeiderparti-regjering aksjonerte på en plattform for å videreutvikle Nord-Norge og forsøke å gjenbefolke den enorme regionen. Det er også en viktig del av forsvarsstrategien i et område som deler grense med Russland.
Forsvaret og etterretningens tilstedeværelse i Finnmarksregionen Vardø er i mellomtiden allerede blant de beste arbeidsgiverne. Verken Jensen eller politikere i andre lokale byer som Vadsø vet hva alt forsvarspersonellet som bor i deres område faktisk driver med, men de er helt klart en del av NATOs «øyne og ører» i nord, som norske myndighetspersoner jevnlig refererer til.
Såkalte amerikanske «spesialister» befinner seg for tiden i Vardø og leier småbyens hovedhotell i minst to år, iht. Klassekamp, mens de bygger sitt siste nye radarsystem. Jensen kaller anlegget som allerede er på plass over byen «NATOs mest verdifulle eiendom, med dens uendelige utsikt mot øst».
newsinenglish.no/Nina Berglund
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»