Fireprosentsperren avgjør valget i Norge – Nyheter i Politiken

I dag går nordmenn til valgurnene. Det kan avgjøres av hvilket av de fire partiene som svinger over fireprosentsperren som kommer inn på Stortinget. Og den frittalende og innvandringskritiske innvandringsminister Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet, Frp, tegner et bilde av et Sverige med gettoer og boligområder som politiet ikke tør ta som et avskrekkende eksempel.

– Alt gikk bra for dagens norske regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har mistet lite valgoppslutning til tross for at de tok på seg en regjeringsrolle for første gang, sier Peter Egge Langsæther, doktorgradsstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Ved siste stortingsvalg i 2013 fikk Frp 16 % av stemmene. I en meningsmåling fredag ​​var oppslutningen 14,6 %.

Men det startet ikke bra. Det første felles statsbudsjettet som ble lagt fram av Norges blå regjering i 2014 ble ikke positivt mottatt av Fremskrittspartiets velgere, men så kom den massive flyktningstrømmen i 2015 og oppslutningen om partiet svulmet opp igjen.

– Derimot har samarbeidet med regjeringsstøttende partier, Kristelig Folkeparti og Venstre, blitt dårligere. Disse to partiene kritiserer sterkt Fremskrittspartiets politikk på miljø og migrasjon, erklærer Peter Egge Langsæther.

Venstre, V, har tradisjonelt vært et sterkt miljøparti og blant Fremskrittspartiets fremste representanter er det mange som argumenterer for at mennesker ikke forårsaker klimaendringer.

Etter valget i 2013 ønsket de konservative, de norske motpartene til moderatene med partileder Erna Solberg i spissen, å danne en borgerlig firepartiregjering med Kristelig Folkeparti, KrF, V og Frp.

– Det var et nederlag for de konservative da Kristelig Folkeparti og Ventre ikke ville være med men heller være støttepartier, forklarer Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Før regjeringen sammen med Høyre og Fremskrittspartiet la frem sitt reviderte budsjett i slutten av 2016, var samarbeidet med KrF og V om miljøpolitikk en skikkelig hikke. Løsningen ble en ny miljøavgift på bensin og diesel.

– Det er rart fordi Fremskrittspartiet er bilistenes parti, sier Bernt Aardal.

Han og Peter Egge Langsæter mener det er vanlig at Fremskrittspartiets leder, finansminister Siv Jensen, representerer regjeringens syn mens andre i partiet er imot.

– Fremskrittspartiet er redd for å bli sanksjonert av velgerne fordi det sitter i regjeringen på samme måte som det skjedde med Sosialistisk Venstreparti under forrige valgperiode. Derfor har Fremskrittspartiet en strategi som skiller mellom partiet i regjering, partiet på Stortinget og partiet utenfor landet, forklarer Bernt Aardal.

Dette bildet inkluderer innvandringsminister Sylvi Listhaugs mange kommentarer og reaksjoner på sosiale medier.

– Hun applauderte utkastelsene på Facebook og hevdet at nordmenn spiser svinekjøtt og drikker alkohol, sier Peter Egge Langsæther.

– Man spør seg om statsminister Erna Solberg er redd for at Fremskrittspartiet går ut av regjeringen. Som opposisjonsparti kan det vinne velgere fra Høyre, mener Bernt Aardal.

Peter Egge Langsæther sammenligner med det innvandringskritiske partiet i Danmark, Dansk Folkeparti, som alltid står utenfor regjeringen og er imot den, men som lykkes i sin partipolitikk om å støtte borgerlige regjeringer.

– Erna Solberg mener det er bedre å ha Fremskrittspartiet i regjering enn utenfor, sier han.

Helse og skole er velgernes viktigste saker foran Stortingsvalget, etterfulgt av fordelingspolitikk.

– Arbeiderpartiet ønsker å ta opp spørsmålet om sysselsetting. Det er snakk om å få ned arbeidsledigheten og å oppheve regjeringsvedtaket som legger til rette for adgang til midlertidige ansettelser. For Fremskrittspartiets velgere er innvandringsspørsmålet det viktigste, erklærer Peter Egge Langsæther.

Bernt Aardal forklarer at spørsmålet om innvandring ikke er større blant velgere med penger fra det statlige oljefondet.

– Inntil for ett år siden hadde vi en helt unik situasjon med pengene fra oljefondet. Det var ikke mulig å si at innvandring forringer trivselen. I stedet tok regjeringen penger fra fondet for å finansiere store kutt i formues- og arveskatt, sier han.

Sammenlignet med Sverige mener han det er enighet mellom de store partiene utenom Frp i spørsmålet om innvandring.

– Dette er en migrasjonspolitikk kvalifisert som «streng men rettferdig», presiserer Bernt Aardal.

Men Frp ønsker å ta opp innvandringsspørsmålet under valget og foreslår nå en stans i all asylinnvandring. I midten av juni brant biler i en forstad til Oslo. Innvandringsminister Sylvi Listhaug presenterte seg raskt og sa at hun ikke ville ha «den svenske staten» i Norge.

Bernt Aardal mener det ikke er så tydelig skille mellom høyre og venstre i norsk politikk som i svensk politikk. Konfliktlinjene i norsk politikk knytter seg også til sentralisering eller desentralisering, miljø eller vekst, og om man skal gå inn i EU eller ikke. Dette er spørsmål som splitter de borgerlige partiene.

– Dagens regjering har en voldsom sentraliseringstilnærming. De ønsker å slå de samme kommunene med makt, sentralisere sykehus og slå sammen dagens 19 fylkeskommuner til elleve regioner. Han fikk et tilbakeslag som betyr at Senterpartiet, som er det tydeligste partiet for devolusjon, har økt velgeroppslutningen fra 5 % ved valget i 2013 til 12 % i dag, sier Peter Egge Langsæther.

– Regjeringen sier det handler om modernisering og effektivisering. Arbeiderpartiet valgte å rykke nærmere Senterpartiet for å vinne valget, forklarer Bernt Aardal.

– Valget er vanskelig å forutse på grunn av usikkerheten rundt fireprosentsperren, forklarer Peter Egge Langsæther.