Mens Telenor-gruppen presser på for salg av sin burmesiske filial til et konsortium knyttet til militæret, er det økende bekymring i Myanmar og Norge for juntaens tilgang til personopplysningene til nettverkets 18 millioner burmesiske kunder.
I et intervju med Myanmar Now advarer den norske dommeren Hanne Sophie Greve om at Telenor og norske myndigheter kan være ansvarlige for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten, i verste fall.
Han sa at Telenor bør selge til en ansvarlig kjøper, som ikke er knyttet til militæret i Myanmar, eller stenge nettverket hvis en ansvarlig kjøper ikke kan bli funnet.
Siden kuppet har Telenor etterkommet mer enn 200 forespørsler om data fra militærjuntaen, der hver forespørsel består av flere telefonnumre.
Telenor sa til Myanmar Now: «Å bryte eller ikke respektere direktivene gitt under det eksisterende juridiske rammeverket vil få alvorlige og fullstendig uakseptable konsekvenser for våre ansatte.»
Men Greve argumenterer for at det er ledelsen og eiernes ansvar, inkludert den norske regjeringen, å ikke under noen omstendigheter bidra til mulige forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar.
Greve har arbeidet mye med folkerett. Tidligere tjente han blant annet som ekspert ved FNs ekspertkommisjon for det tidligere Jugoslavia (krigsforbrytelseskommisjonen), som dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og har også jobbet med flyktninger fra Myanmar i Thailand til FNs høyskole. Kommissær for flyktninger.
Hva er dine bekymringer angående Telenor-konsernets salg av sin enhet i Myanmar?
Min største bekymring er selvfølgelig de rundt 18 millioner kundene og deres data. Jeg tror man kan frykte at juntaens oppførsel i Myanmar i dag utgjør forbrytelser mot menneskeheten. Av denne grunn tror jeg at alle som bistår militæret i Myanmar med å få tilgang til data knyttet til kanskje 18 millioner Telenor-kunder faktisk kan hjelpe og legge til rette for forbrytelser mot menneskeheten.
Hva mener du Telenor bør gjøre annerledes?
Etter min mening er det første man må gjøre under disse omstendighetene å sikre at ingen i Myanmar har tilgang til informasjon om Telenors kunder i Myanmar. På denne måten ville Telenor sørge for at ingen kunne bli presset, ingen kunne inviteres til å gi ut slik informasjon. Dette er etter min mening første skritt.
Det andre trinnet bør være å få salget, vel, jeg vil at det skal bli kansellert, men i det minste utsatt, slik at det kan vurderes veldig nøye, om dette kan være en medvirkende forbrytelse mot menneskeheten.
Jeg tror det vil være lurt av Telenor å be hovedadvokaten i Norge gi en uttalelse om de mulige konsekvensene av salget. Den uttalelsen bør Telenor avvente. Jeg kan ikke forestille meg at svaret vil være at utgivelsen av informasjon om 18 millioner kunder ikke kan være til hjelp og støtte, hvis oppførselen til militæret i Myanmar allerede, eller i morgen, utgjør forbrytelser mot menneskeheten. Så forhåpentligvis blir det ikke noe salg til slutt. Ikke denne uken, ikke innen 15. februar og heller ikke i fremtiden. Men la oss i det minste få det utsatt. Men umiddelbart blokkerer den all, absolutt all informasjon om alle kunder i Myanmar.
Den norske regjeringens linje ser ut til å være at selv om Telenor er et statseid majoritetsselskap, blander den seg ikke inn i selskapets anliggender og at dette er helt og holdent styrets ansvar. Synes du det er akseptabelt at norske myndigheter forholder seg passivt når salg, som du hevder, kan utgjøre medhjelp?
Etter min mening kan ikke regjeringen i dette tilfellet vaske hendene. Det vil si at problemet er for alvorlig. Jeg er absolutt enig i at i det daglige, småsaker, ordinært salg er det ikke opp til regjeringen å gripe inn. Så er det opp til rådet å avgjøre. Men når det kommer til potensielle forbrytelser mot menneskeheten, er dette ikke lenger tilfelle etter min mening. I det hele tatt. Av denne grunn har det de siste dagene økt presset på regjeringen, og på statsråden som behandler selskapssaker, om å handle i saken. Jeg vet at den norske regjeringen i prinsippet og generelt sett er veldig, veldig bekymret over situasjonen i Myanmar. Dette er regjeringens tilnærming. Det kan ikke kombineres med å holde seg på avstand når det kommer til et potensielt salg til personer som kanskje deler informasjon med juntaen i Myanmar.
Hvis salget går gjennom og det viser seg at de medvirker til forbrytelser mot menneskeheten, hvem kan da være ansvarlig?
Vel, først av alt, gud forby at de fortsetter med salget. Men dersom det skulle oppstå en svært, svært uheldig situasjon, er Norge bundet av Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen, som betyr at forbrytelser mot menneskeheten, selv om Myanmar ikke er part i den statutten, kan føre til en klage mot i det minste Telenor, eller kanskje til og med i verste fall, mot norske myndigheter for ikke å ha stoppet salget.
Så, etter din mening, kan norske myndigheter som har myndighet over statens majoritetsandeler i Telenor Myanmar, også være medskyldige i forbrytelser mot menneskeheten hvis de fortsetter å ta en håndfri tilnærming og inntektene fra salget?
Det verste scenariet, ja. Det første spørsmålet er om forbrytelsene mot menneskeheten blir begått av juntaen i Myanmar i dag eller i nær fremtid. Forutsatt at dette er tilfellet, noe jeg dessverre tror kan godt være, så kan det bli sluttresultatet. De har alle muligheter til å stoppe salget. De har blitt advart. De er fullstendig klar over sensitiviteten til telekommunikasjonsdata. I dag er jeg dommer i Norge. Landet har veldig strenge regler. Dersom politiet eller påtalemyndigheten ønsker informasjon om mine telefonsamtaler, kan de få det i forbindelse med straffesak, hvis og bare en domstol samtykker. Telenor er derfor fullstendig klar over sensitiviteten til all informasjon de har. De vet godt at dette er ekstremt følsomt. Selskapet kan ikke frasi seg sine eierrettigheter så å si i denne informasjonen og ikke fraskrive seg selskapets plikt til å beskytte opplysningene. De kan muligens selge til hvem som helst, men uten informasjonen. Etter min mening kan økonomiske spørsmål ikke lenger påberopes på dette stadiet.
Er det ifølge internasjonal straffelov en risiko for at de nåværende styremedlemmene i Telenor-konsernet kan være medskyldige i forbrytelser mot menneskeheten dersom de går videre til salget?
Ja absolutt. Absolutt. Overordnet administrasjon og styret er hovedansvarlig i denne saken. Det er opp til rådet å hindre Telenor i å medvirke til forbrytelser mot menneskeheten.
Ifølge Myanmar Now-kilder vil det militærrelaterte selskapet Shwe Byain Phyu ha en majoritetsandel i Telenor Myanmar etter salget til M1-gruppen. Telenor sier videre at de ikke vil kommentere markedsspekulasjoner og har nektet å fortelle Myanmar Now navnet på den juridiske enheten de har tenkt å selge til og jurisdiksjonen. Hva er din mening om disse omstendighetene ved salget?
Hvis jeg har en bombe i hånden, gir jeg den ikke til deg og sier: «Jeg bryr meg ikke om hva som skjer.» De kan ikke, under omstendighetene, se det som noe utenfor deres kontroll. Det vil si at hvis kjøperen er et svært ansvarlig og verdig selskap som er kjent for å opptre veldig rettferdig, og hvis akkurat det selskapet om fem år endret seg totalt og oppførte seg veldig dårlig, ville det ikke være Telenors ansvar. Men hvis Telenor selger til noen som har rykte på seg for ikke å være ansvarlige, eller har bånd til dagens militærjunta, er saken annerledes. Og dette er tilfelle som det er. Det er opp til Telenor å fremlegge bevis på at kjøper er akseptabel, dvs. at det ikke kan være mistanke om at kjøper vil dele personopplysningene til de 18 millioner burmesiske kundene til nettverket med militæret.
Telenor sa at årsaken til salget er at de ikke ville vært i samsvar med verdiene sine hvis de ble i Myanmar. Så derfor må de gå. De sa også at hvis de fortsetter å operere i Myanmar, må de aktivere en lovlig avlytting, noe som kan bryte EUs sanksjoner. Så de antyder at å forlate Myanmar, selge til M1 Group, er det beste scenariet for menneskerettigheter. Hvordan ville du reagert på dette?
Dette er etter min mening en falsk påstand. Det beste alternativet, hvis de ikke finner en anstendig kjøper, er å stenge helt. Ikke å selge i det hele tatt. Lukk den. Det er alt. Telenor kan ikke si at menneskerettigheter bare betyr noe så lenge selskapet opererer innenfor Myanmar. Menneskerettigheter er like viktige i forbindelse med et salg. Jeg diskuterte dette med Telenor på TV i Norge, og de sier akkurat det du sa, vi må ut på grunn av menneskerettigheter osv. Jeg sier at jeg setter stor pris på at du ønsker å dra under omstendighetene. Men du må passe på at menneskerettighetene ikke blir krenket ved måten du reiser fra. Dette er en absolutt forpliktelse under retningslinjene for næringsliv og menneskerettigheter fastsatt av FN og OECD. Bedrifter har en forpliktelse til å beskytte sine kunder i alt. Salget er en del av det. De må garantere menneskerettigheter i salgsprosessen og må sørge for at kjøperen ikke er noen som skal gi informasjonen til juntaen i Myanmar.
Siden militærkuppet 1. februar i fjor har Telenor fulgt minst 200 militærjuntadirektiver for levering av kundepersonopplysninger, og hvert direktiv har eksponert flere telefonnumre. Telenors svar på dette er at dersom de avslo de forespørslene, ville det sette de ansatte i fare, så de hadde ikke noe valg. Hvordan ville du reagert på dette?
Ansvaret i saker som dette faller på ledelsen. Gitt situasjonen i Myanmar, må beslutningen om å ikke utlevere informasjonen tas fra utsiden. Det må sikres at ingen som jobber for Telenor i Myanmar vil kunne frigi informasjon etter omstendighetene. Dette er et lederansvar.
Det er nå mange mennesker i Myanmar som er redde for hva som vil skje dersom Telenors foreslåtte salg går gjennom. Som dommer og også som norsk statsborger, hva ville ditt budskap vært til dem?
Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at det ikke oppstår skader. Jeg kan ikke love noe, men jeg vil ikke spare noen krefter på å prøve å få det til. Og jeg vet at mange, mange mennesker i Norge er dypt bekymret akkurat nå.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»